Hopp til innhold

Pass opp for falsk CE-merking

Vet du hva du handler på nett? Undersøkelser viser at nordmenn ikke kjenner til hva CE-merking betyr, og mange tar det for gitt at merket er ekte.

CE-merking

(Illustrasjonsfoto/montasje): Forbrukerrådet mener CE-merkingen som benyttes i dag skaper misforståelser blant forbrukerne. Hadde du sett forskjell på merkene (innfelt) uten å sammenligne?

Foto: Camilla Veka/NRK/montasje

Audun Skeidsvoll, Forbrukerrådet

Audun Skeidsvoll mener det på en del områder er vanskelig å være forbruker.

Foto: Kjell Håkon Larsen

CE-merket finnes på en rekke ulike produkter – på alt fra leketøy til elektronikk og byggevarer. Men visste du at merket finnes i flere varianter? Og vet du hvordan du ser om det er ekte?

I noen utenlandske nettbutikker selges produkter med «falske» CE-merker av typen «China Export». Det originale CE-merket har navnet «Communauté Européenne» – og det er ikke lett å se forskjell.

Forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet, Audun Skeidsvoll mener dette viser noe av utfordringen med CE-merket.

– På en del områder er det opplagt vanskelig å være bevisst forbruker. Det gjelder ikke minst hva produktene vi kjøper inneholder og hvordan de er produsert, sier han til NRK.no.

Administrerende direktør i Brannvernforeningen, Dagfinn Kalheim, har selv sjekket produkter bestilt på nett. Han sammenlignet CE-merket med merkingen på et originalt produkt. Avstanden mellom C-en og E-en stemte ikke overens med originalen.

CE-merking

Til venstre ser du det originale CE-merket «Communauté Européenne». Til høyre et svært likt merke med det egentlige navnet «China Export».

Tre av fire stoler på merket

CE-merkede produkter skal i utgangspunktet være produsert i henhold til en sikkerhetsstandard. Denne forsikrer at produktet ikke skal kunne gi personskade, gi støt eller ta fyr.

Ifølge Audun Skeidsvoll viser en engelsk undersøkelse at hele tre av fire forbrukere tror at CE-merket betyr at produktet er trygt. Han har tidligere uttalt til NRK.no at det har vært altfor mange eksempler på misbruk av merkeordningen.

– Slik merkingen benyttes i dag skaper den lett misforståelser, sier Skeidsvoll.

Han mener informasjonen om produktene som selges på nett er lett tilgjengelig. Problemet er at informasjonen som finnes er mangelfull. Ifølge Forbrukerrådet bør all relevant informasjon om produktet være elektronisk tilgjengelig.

Forvirrer forbrukerne

Da Norge ble med i EØS ble ansvaret for å imøtekomme kravene for elektrisk sikkerhet lagt over på produsenter og importører. Før dette hadde Norges Elektriske Materiellkontroll (Nemko) ansvar for å godkjenne produktene som kom til Norge.

Nå er organisasjonen bekymret over produktene vi omgir oss med til daglig. De holder ikke nødvendigvis det de lover. Administrerende direktør i Nemko, Grete Aspelund, er enig med Skeidsvoll i at CE-merkingen forvirrer forbrukerne.

Grete Aspelund, adm. dir. i Nemko

Ifølge Grete Aspelund er vi som forbrukere lite bevisste på om det vi kjøper er trygt.

Foto: Nemko

– Undersøkelser gjort av Nemko viser at nordmenn i svært liten grad kjenner til hva CE-merking faktisk betyr, sier hun til NRK.no.

18 prosent oppfyller det de lover

Nemko viser også til en fersk studie fra EU. Her er det store sprik mellom produsentenes egenerklæringer, og de faktiske prestasjonene til produktene.

18 prosent av produktene som var deklarert og merket etter produsentens egenkontroll oppfyller det de lover. Til sammenligning er det tilsvarende tallet for produkter fra produsenter som benytter seg av tredjepartsverifisering 75 prosent.

– Under en prosent av produkter testet av en tredjepart hadde farlige feil som kunne føre til kortslutninger og brann, fremhever Aspelund.

Ifølge henne er Norge et av de landene i verden som er størst på forbruk av elektronikk, sammenlignet med befolkningstallet.

– Vi som forbrukere er lite bevisste på om det vi kjøper er trygge produkter. Spesielt de unge er lite bevisste på hvilke prosesser produktet har vært gjennom før det havner på markedet. Men det er også vanskelig å finne den rette informasjonen, sier Aspelund, og legger til:

– Hvis CE-merket er det eneste du har å forholde deg til, kan det være vanskelig å vite om det er ekte. Da hjelper det å ha andre merker eller sertifisering som støtter opp under CE-merket.

– Vanskelig å etterspørre informasjon

Tore Ledaal i Nemko

Tore Ledaal synes de fleste kan bli mer bevisste på å be om sikkerhetsmerking når vi kjøper produkter på nett.

Foto: Studio Vest

Avdelingsleder ved Nemkos sikkerhetslaboratorium, Tore Ledaal, tror det kan være vanskelig for forbrukerne å etterspørre sikkerhet rundt produktene. Spesielt hvis de ikke vet hva de skal etterspørre.

– Forbrukeren har stor tillit til produktene som blir kjøpt, og ser ikke etter sikkerhetsmerking. Jeg tror det ligger i bakhodet, men de aller fleste kan bli mer bevisst på det, sier Ledaal til NRK.no.

Det de kjøper på nettbutikker er et bilde. Forbrukeren vet ingenting om produktet annet enn at det er billig og ser kult ut.

– Vi ser at store mengder produkter fra utenlandske nettbutikker blir solgt på Finn. Dette er et stort problem, understreker han.

Nemko er bekymret over at mange tenker kostnad først når de handler på nett. Grete Aspelund tror det å etterspørre en tredjepartsvurdering kan gjøre det lettere for forbrukerne å handle sikre produkter på nett.

Du er selv importør

Når du kjøper et produkt fra en utenlandsk nettbutikk er det du som er importør. Produsenten er derimot ansvarlig for å utstede sertifikater som for eksempel en samsvarserklæring.

Jan A. Røsholm

Jan A. Røsholm oppfordrer til å be om dokumentasjon på at CE-merkingen er korrekt.

Foto: Elektronikkbansjen

– Dette bør du be om å få før du kjøper produktet. Få dokumentert at CE-merkingen er korrekt, og at produktet oppfyller alle sikkerhetskrav. Da har du gjort det du kan, sier administrerende direktør i Elektronikkbransjen, Jan A. Røsholm, til NRK.no.

Røsholm mener det er en klar trend at vi nå kjøper mer fra kinesiske nettbutikker. Dette gjelder produkter som sko og klær, men også en stor del elektronikk.

Å handle fra utenlandske nettbutikker er ikke nødvendigvis farlig. Likevel er det viktig å sjekke at produktet er innenfor gjeldende standarder, og retningslinjer.

Men husk på at CE-merket kan være falsk. Da vil det være helt umulig å se forskjell på merket på for eksempel en hårføner, et vaffeljern og en barbermaskin, ifølge Røsholm.

– Jeg som representerer den norske bransjen, vil gjerne handle i en norsk nettbutikk. Da vet jeg at produktet er innenfor, og jeg vet hva jeg får. Likevel har jeg full forståelse for dem som ønsker å kjøpe sine produkter i utlandet, eller fra utenlandske butikker, sier han, og legger til:

– Mitt budskap er at du som kjøper har tunga rett i munnen. Hvis ikke kan du ende opp med et produkt som kan ta fyr eller gi skade. Selv om det er billig på nett, er det rimelig stusslig hvis det ender opp med å brenne ned hele huset ditt. Det kan i verste fall skade noen.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)