Den vanligste og opprinnelige fargen er blå, men akeleie finnes også i rosa og hvite variasjoner. Planten ble opprinnelig dyrket i klosterhagene som medisinplante.
Akeleie kommer opprinnelig fra mellom- og sør-Europa, og Nordvest-Afrika. I Norge er den første gang nevnt av Hildegard Bingen på 1100-tallet. På den tiden var den ansett som en god medisinsk plante. Den skulle være febernedsettende, og virke mot barnekramper og hovne lymfekjertler. Senere har det vist seg at planten inneholder blåsyre, og derfor er farlig å bruke.
En flott staude som finnes i mange fargenyanser.
Foto: Mette Stensholt Schau / NRKAkeleien har tykk loddrett rotstokk, og sprer seg derfor ikke med rotsystemet. Planten sprer seg derimot hurtig med sine svarte og tallrike frø. Den dyrkes som staude, men finnes også forvillet langs kirkegårdsmurer, i gamle prestegårdshager og på gamle klosterområder.
Planten trives godt i halvskygge, i næringsrik, fuktig og kalkholdig jord.
Dette er den første av en serie artikler om stauder fra oldemors tid.
