– Spekulative annonser i Dagbladet

Annonsene har ikke hatt fast plass i Dagbladet siden november 2006.

– Sexannonsene hører ikke hjemme i en moderne avis, sa daværende redaktør Anne Aasheim. I dag, fem år senere, er de tilbake igjen.

– Kynisk og komisk

– Hadde det ikke vært så kynisk, så hadde det kanskje vært komisk. I 1961 var det kanskje progressivt å trykke slike annonser, nå er det ikke tabu lenger, sa Bjørnar Moxnes i debatten i Kulturnytt.

Hør debatten her:

– Dette er ikke sexannonser og har aldri vært det heller, sier sjefredaktør i Dagbladet Lars Helle .

Han forteller at Dagbladet sa ja til å trykke annonsene etter at bransjen henvendte seg til avisen. Dagbladet tjente 10 millioner kroner i året på de gamle annonsene.

Helle avviser at behovet for å tjene penger er årsaken til at nye annonser er på plass i avisen.

– Min begrunnelse er prinsipiell. Dagbladet skal være liberal i forhold til kommersielle ytringer og i forhold til at det finnes folk som har behov for denne typen tjenester, sier han.

Bjørnar Moxnes hevder at Helle dytter liberale prinsipper foran seg.

– Jeg synes det er lattervekkende at Dagbladet presenterer annonsene som et slags seksuelt frigjøringsprosjekt, sier han.

– Stopp på timen

Helle hevder at dagens annonser er færre og mer avdempet enn de som ble fjernet for fem år siden.

Han kaller dem «rene telefontjenester» og godt innenfor lovens grenser.

– Jeg har aldri sett på annonsene som noe seksuelt frigjøringsprosjekt, sier sjefredaktør Helle.

Både bønn og krav

Da daværende sjefredaktør Anne Aasheim fjernet annonsene i 2006 hadde hun fått store mengder e-post med både bønn og krav om at annonsene måtte fjernes.

– Noen er tradisjonelle moralister som Dagbladet ikke låner øre til, men de fleste er oppegående, reflekterte kvinner og menn.

Annonsene har vært oppfattet som provoserende, gammelmodige og spekulative, sa Aasheim.

Hun ble den første av Dagbladet-redaktørene som fjernet annonsene.

Debatten er ikke ny, her kan du høre Kulturnytts reporter Eirin Venås Sivertsens reportasje:

– Twittersnakkis

Lars Helle sier at han ikke nødvendigvis er uenig i den forrige redaktørens linje:

– For egen del mener jeg Dagbladet bør følge en liberal praksis, men jeg har ikke hatt noen problemer med de avgjørelsene andre redaktører har tatt, sier Helle. Han har ikke fått noen reaksjoner fra leserne og kaller det en «twittersnakkis blant mediefolk».