På fjellet Rundemanen regnet det meitemark. Stedet ligger knappe seks kilometers gange fra Fisketorget.
– Ja, det er klart jeg ble overrasket. Som biolog er jeg veldig mye ute i skog og mark. Dette var ingen vanlig opplevelse, sier Karstein Erstad til NRK.
Han anslår at det lå mellom 10 og 20 meitemark per kvadratmeter snø over et stort område. Hver av markene var fem-seks centimeter lange.
Internasjonal oppmerksomhet
Ifølge Bergens Tidende vekker fenomenet på byfjellene i Bergen internasjonal oppsikt.
Markene har trolig blitt ført til værs med vinden, og kommet ned sammen med nedbøren. Laboratorietesting med vindmaskiner viser at meitemarken letter, hvis den blir virvlet opp.
Fenomenet er ikke vanlig, men er beskrevet ved noen anledninger, blant annet i Sverige i 1923–24. I 1957 skrev ukebladet Allers om noe lignende. Da var det snakk om funn av meitemark på et islagt vann.
– Dette er et fenomen vi kjenner fra litteraturen, men det er første gang i min tid som forsker at jeg har fått melding om at det har skjedd på snø, sier seniorforsker Trond Haraldsen ved Bioforsk.
Han sier til NRK at markene, trolig stubbemeitemark, har beitet på løv som har blitt ført opp i luften av kraftige vindkast. Så har markene blitt kastet av og falt ned, kanskje fra stor høyde.
– Det er ikke så smart av dem å lande på snø, da regner vi med at de fleste dør. Dette er likevel en viktig spredningsmåte for mark. Hvis de faller ned på områder med lite meitemark fra før vil de etablere seg der, sier Haraldsen.
Tusenvis av mark
Ifølge Karstein Erstad var hele fjellområdet dekket av mark.
– Hvor mange meitemark så du?
– Det er umulig å si antall, men det var mark uansett hvor jeg gikk på Rundemanen. Det må ha vært tusenvis.
– Falt de ned i hodet på deg?
– Nei, de var falt ned før jeg kom, forklarer Erstad til NRK.
Skal dokumenteres
Meitemarkforskere har tatt kontakt med bergensbiologen for å få bilder og eksemplarer av markene som Erstad har lagt på sprit.
– De ønsker at jeg sender dem over slik at man får artsbestemt dem skikkelig. Jeg tviler på at dette har med klimaendringen å gjøre. Fenomenet har jo blitt observert allerede i 1923, sier Karstein Erstad.
Fenomenet med regnende meitemark kan altså inntreffe ved milde vintre og forutsetter at det ikke er tele i jorden. Det er vanligere på høsten enn om våren.