Anne Bogsnes og ektemannen Bjørn Otto Rønning gledet seg til et nytt liv. Han skulle snart pensjonere seg.
Så kom politiet på døren, 15. mai 2013.
– Jeg trodde først det måtte gjelde barna våre, for jeg visste at Bjørn Otto var alltid forsiktig på jobb, sier Bogsnes.
62-åringen jobbet med byggingen av Ulvintunnelen på Eidsvoll. Han sto 200 meter inne i tunnelen, da han ble påkjørt av en ryggende lastebil. Senere konkluderte Arbeidstilsynet med at sikkerheten hadde vært for dårlig.
Ett år senere skjer det igjen. 24. april dør en 48 år gammel mann etter en arbeidsulykke i tunnelen på Sotra. .
– Jeg ble svimmel og tenkte «ikke nå igjen» da jeg leste nyheten, forteller Bogsnes.
27 døde på tre år
Bygg- og anleggsbransjen ligger på topp i dødsstatistikken i Norge. Etter flere år med positiv utvikling, stoppet det plutselig opp.
På bare tre år har nå 27 personer omkommet i denne næringen alene.
– Det er ikke uten grunn at vi jobber så mye med akkurat denne næringen, sier Stig Magnar Løvås, direktør i Arbeidstilsynet.
– Vi ønsker ikke å stigmatisere en hel bransje. Mange jobber bra. Men de tilsynene vi gjør viser at mange har en jobb å gjøre, sier Løvås.
– Stor arbeidsinnvandring del av bildet
Byggenæringen er selv rystet over utviklingen, ifølge Byggenæringens Landsforening.
To hovedproblemer går igjen i alvorlige ulykker. Det er manglende kunnskaper om sikkerhet og risiko, og problemer med kommunikasjon.
– Den store arbeidsinnvandringen i bransjen gjør at vi har en utfordring, sier Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening.
Forskning har vist at utenlandske arbeidstakere har langt større risiko for å dø eller bli skadet på jobb ved bygganlegg, enn norske arbeidstakere. Det ble også oppdaget sosial dumping på norske veiprosjekter.
– Vi har et helt annet risikobilde nå enn for bare 20 år siden. Det gjelder hvordan vi skal sørge for gode kunnskaper om HMS, og hvordan de skal kommunisere sammen. Vi jobber med egne veiledere for dette, sier Sandnes.
Sandnes ber oppdragsgivere og byggherrer om å etterspørre kunnskaper om sikkerhet, når de velger entreprenører.
Han etterlyser målrettede tilsyn fra kontrollmyndighetene. Det gjør Anne Bogsnes også.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ingen straff for de ansvarlige
Enken har lest rapportene etter de 27 dødsfallene de siste årene.
Selv om Arbeidstilsynet ofte konkluderer med mangelfull sikkerhet, er det sjelden at bedriftene får bøter. Et unntak er to firmaer på østlandet, som endte med bøter på 1,5 millioner kroner hver etter et dødsfall i 2013.
Arbeidstilsynet konkluderte med at sikkerheten var for dårlig da hennes mann døde. Likevel ble arbeidsgiveren kun gitt pålegg om endringer av rutinene. Disse påleggene var allerede møtt, da ulykkesrapporten kom.
Tunnelen var klarert for arbeid igjen dagen etter ulykken, ifølge Romerikes Blad. Anne Bogsnes sier det er vanskelig å komme seg videre, når ulykken ikke får synlige konsekvenser.
– Det er klart at skal man få bot for dette. Arbeidstilsynet kan ikke bare dele ut papirer der de ber bedriften rette opp i problemene innen en dato. De må skrive ut bøter som kjennes og synes, sier Bogsnes.
– Det er veldig viktig at de ansvarlige får merke konsekvensene. Det er viktig for å gå videre.
Skal gi klekkelige gebyrer
– Det er ikke Arbeidstilsynet som gir bøter, men nå har vi fått mulighet til å gi gebyr for overtredelser, sier Stig Magne Løvås.
Arbeidstilsynet kan skrive ut gebyrer på inntil 1,3 millioner kroner, for dem som bryter arbeidsmiljøloven.
– I de tilfellene der vi skriver ut gebyr, skal det være i en størrelse som får respekten for regelverket til å øke, sier Løvås.
Bogsnes tror det vil motivere mange byggherrer og entreprenører til å ta seg råd til sikkerhetsarbeid.
– Byggebransjen er under press. Har vi så dårlig råd at vi ikke skal ta oss råd til HMS? spør enken.
– For familien min har det blitt en ny tidsregning. Før og etter 15. mai. Det er grusomt det vi har opplevd, og det skulle ikke ha skjedd. Men sånn er det i hvert eneste dødsfall, sier Bogsnes.