Skulle sprenge kjempebomber i Oslo

I september i 1979 mobiliserte overvåkingspolitiet (POT) alle sine krefter da de fikk rede på at en terroraksjon på et nivå vi aldri før hadde sett i Norge var under planlegging.

POT-folk fra hele landet ble hentet inn til Oslo. Den største aksjonen i overvåkingspolitiets historie var i gang.

Mens Oslos gater ble oversvømt av spanere, ble lokket skrudd hardt på. Ingenting av det som skjedde måtte komme ut.

• NRK har samlet informasjon om terrorisme og spionasje i Oslo og omegn. Sjekk 101 hemmelige historier i Oslo i NRKs store oversiktskart.
  

Våpen og sprengstoff

Terroristene gjorde en alvorlig feil, som førte til at overvåkingspolitiet kom på sporet: De skaffet seg norske medhjelpere til bombeangrepet.

Flere personer i det hardeste kriminelle miljøet i hovedstaden hadde blitt kontaktet av en tunisier som kalte seg Ali. Han var en utadvendt og norsktalende 29-åring med mye penger og alvorlige planer.

– Det var en tåpelig ting å gjøre. Dette miljøet kunne de ikke stole på, sier Iver Frigaard som var sjef for kontraterroravdelingen i Politiets overvåkingstjeneste i 1979.

Men det skulle ta litt tid før Alis planer ble avslørt for politiet.

Det første møtet med to norske kriminelle fant sted på den fasjonable baren Etoile i toppetasjen på Grand Hotell i Karl Johans gate. Ali ga dem ingen detaljer, men ville vite om de hadde tilgang på våpen og eksplosiver.

Han inviterte etter hvert de to nordmennene med på et møte, der de skulle få mer informasjon om planen. Men da de fant ut hvilken brutal aksjon de hadde rotet seg borti, kontaktet en av dem politiet. Samtidig fortsatte han kontakten med Ali – nå som politiets dobbeltagent.

Dermed var overvåkingspolitiet inne i saken. De satte spanere på både Ali og de to norske kriminelle. De ble overvåket 24 timer i døgnet.

Kortene på bordet

En av POT-tjenestemennene som deltok i aksjonen var Thor Bjørnevog. Han er nå pensjonert fra overvåkingspolitiet etter å ha jobbet med terrorsaker i over 30 år.

– Vi forsto fort at dette ville kreve store ressurser. Det apparatet vi satte i gang var det største vi hadde gjort til da. Målet var å finne ut om saken var reell eller ikke, sier han.

Derfor hadde overvåkingspolitiet store forhåpninger til møtet i Göteborg – og fulgte bilen med Ali og de kriminelle hele veien.

I en blokkleilighet i sentrum av Göteborg kom endelig kortene på bordet.

Bombemålene var to bygninger som lå midt i et boligstrøk på Frogner – den israelske og den egyptiske ambassaden. Selv for de hardbarkede kriminelle var dette drøy kost.

Samtidig ble det klart at det var Libyas etterretningstjeneste som sto bak. En representant for Muammar Gaddafis fryktede utenlandsetterretning deltok på møtene og ga de siste instruksene. Libyeren hadde selv vært i Oslo og undersøkt målene.

Varebiler med sprengstoff

Men hvorfor ville Libya sprenge bomber i Norge? Ut fra det Ali fortalte ble det klart at det handlet om internasjonal storpolitikk – og ikke Norge spesielt.

Libyas forhold til Egypt og Israel var på dette tidspunktet særdeles dårlig. Gaddafi mislikte sterkt at de to landene hadde inngått en fredsavtale, og kort tid før hadde Egypt og Libya utkjempet en kortvarig krig. Aksjonen i Oslo skulle være en blodig lærepenge.

Kanskje spilte det også inn at trioen bak fredsavtalen, lederne for Israel og Egypt, Menachem Begin og Anwar Sadat, nylig hadde avhentet hver sin nobelpris i Oslo

Rollen til de to norske kriminelle ble også klargjort. De skulle kjøre hver sin varebil fullastet med sprengstoff og parkere dem utenfor de to ambassadene. For dette skulle de få utbetalt en million norske kroner.

I området der de gigantiske bilbombene skulle sprenges bor det flere hundre mennesker.

– Konsekvensene av denne planen ville blitt enorme. Vi hadde ingen mulighet til å varsle alle som bodde i området. Dermed måtte vi bemanne nærområdet til de to ambassadene med POT-folk som kunne se om det dukket opp biler som kunne tenkes å være bombebilene, sier Bjørnevog.

Kattepine

De neste ukene ble overvåkingen intensivert. Politiets kattepine var at de ennå ikke hadde klart å lokalisere sprengstoffet. Dette skulle Ali skaffe til veie ved hjelp av andre enn de to kriminelle som POT kjente til.

– Vi fryktet at vi kunne bli tatt på senga ved at sprengstoffet var kommet på plass uten at vi visste det. Derfor arbeidet vi under stort press, sier Thor Bjørnevog.

Ali bodde hos en norsk venninne i Fagerheimgata 22 på Torshov. Her skaffet POT seg en dekkleilighet i etasjen over. I tillegg disponerte de en leilighet i et nabobygg meg utsikt til Alis leilighet.

Thor Bjørnevog forteller at det var en tung sak å jobbe med.

–Vi kjente på alvoret. I tillegg måtte vi ta hensyn til at det både var våpen og sprengstoff med i bildet. Da gjør man seg jo noen tanker. Men samtidig var vi et hestehode foran fordi vi visste hva som skjedde og at vi kunne stoppe det når vi ville, sier han.

Kalde føtter

Ali og de to nordmennene fortsatte møtevirksomheten, som nå ble stadig mer skjult og konspiratorisk. De møttes på nye steder fra gang til gang, og Ali gjorde seg stor flid for ikke å bli skygget. Men til ingen nytte. På møtene på Expressen Cafe vad Jernbanetorget, Den Lille Cafe på Stortorget, og kafeen i NAF-huset i Storgata satt det alltid en politispaner på nabobordet.

De norske medhjelperne begynte nå å få kalde føtter. NRK har snakket med den ene av dem, og han forteller hvorfor.

– I utgangspunktet syntes vi planen var for drøy. Og en dag jeg gikk en runde ved ambassadene fikk jeg se at det bodde barn der. Da var det slutt for min del, sier han.

Samtidig telte POT på knappene hvor lenge de våget å la begivenhetene løpe uten at de hadde kontroll på sprengstoffet. I oktober reiste Ali til utlandet og ble borte en uke.

Da han kom tilbake var politiet i alarmberedskap. Hadde "Ali" fått ordre om å gjennomføre aksjonen?

Slitasjen på politifolkene begynte også å bli merkbar. De hadde jobbet døgnet rundt i over to måneder.

Hemmelig arrestasjon

– Det ble bestemt at vi skulle gå til pågripelse. Det var viktig å sende et signal til de som sto bak om at vi visste hva de planla, og at vi ikke ville tillate den slags på norsk jord, forteller Thor Bjørnevog.

Litt før klokken halv elleve en kveld i oktober slo POT til hjemme hos Ali i Fagerheimgata. Der avholdt han et møte med en av de norske kriminelle. Da nordmannen forlot bygningen ble han arrestert og kjørt vekk. Samtidig ble leiligheten stormet, og Ali pågrepet.

I overvåkingspolitiets lokaler på politihuset på Grønland ble Ali grundig avhørt, men tunisieren var ikke snakkesalig og hadde lite nytt å fortelle. I all stillhet ble han utvist til Tunisia.

De norske kriminelle fikk ikke straff for sin medvirkning – et vitnesbyrd om hvor viktig det var å holde det som nesten hadde skjedd hemmelig.

I ettertid har den norske kriminelle som samarbeidet med politiet fortalt at både biler og sprengstoff var skaffet til veie.

– Vi hadde to varebiler stående klare på en tomt i Fetsund. Det var 200 kilo dynamitt i hver av dem. Men det stoppet heldigvis der, sier han.

• Vet du om spion- eller terrorhendelser vi ikke har fått med i vår oversikt? Eller ser du feil i kartet vårt? Kontakt NRKs journalist.