Christian Høibø har arbeidet som infiltratør for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i over ti år. I store deler av denne tiden infiltrerte og overvåket han organisasjoner på ytterste venstre fløy i norsk politikk. Opplysninger han fikk tak i ga han videre til PST.
Mens han lot som han var en dedikert venstreaktivist, kopierte han medlemslister og abonnementsoversikter, og gjorde seg til venns med enkeltpersoner som PST ønsket å vite mer om.
Tilbake til start
Mange har trodd at overvåkingen av venstresiden hører fortiden til. Men på et av de aller siste møtene Christian Høibø hadde med sin kildefører i PST – 14. desember i fjor – viste det seg at PST fremdeles er interessert i hva som rører seg der.
NRK har et lydopptak fra møtet, der kildeføreren spør om Christian kjenner til den siste utviklingen i organisasjonen Internasjonale Sosialister (IS), som er en del av partiet Rødt. Ifølge PST-mannen skal det ligge an til et brudd mellom Rødt og IS.
Kildeføreren spør også om Christian har opplysninger om en navngitt person i IS.
– Ganske ironisk. 10 år senere er vi tilbake til start, sier Christian – en henvisning til at Internasjonale Sosialister var en av gruppene han hadde infiltrert da han først begynte å jobbe for PST i 2002.
– Jo. Men er ikke veldig mye av det vi jobber med en sirkel, spør kildeføreren.
- Alvorlig
NRK har snakket med tre sentrale aktivister i Internasjonale Sosialister fra tiden da Christian Høibø opererte. De reagerer sterkt på PSTs interesse for dem.
– Dette var en periode med helt åpen folkelig mobilisering mot Irak-krigen. Vi drev den mest åpenlyse politiske virksomheten i vår historie. Samtidig rapporterte Christian Høibø om oss til PST. Det er alvorlig, sier Andreas Ytterstad.
– Internasjonale Sosialister har aldri hatt kontakter med FARC i Colombia, drevet med dyrevernsaktivisme eller planlagt aksjoner mot norske militærleire slik vi blir beskyldt for av Høibø, sier han.
Vegard Velle, en annen aktivist, husker Christian godt.
– Han var en person som kunne si en ting i det ene øyeblikket og en annen like etterpå, sier han.
Velle forteller at han under en Anti EU-demonstrasjon oppdaget at Christian maskerte seg og gikk sammen med de mest ytterliggående demonstrantene.
– Dette var imot linjen vår. Vi hadde blitt enige om å være åpne, og å demonstrere sammen med fagforeninger og andre ikke-voldelige aktivister. Ikke lenge etterpå forlot han miljøet vårt og gikk over til Blitz, som var mer konfrontative, sier han.
Nåværende oljeforsker Helge Ryggvik var en av aktivistene i Internasjonale Sosialister som Christian Høibø sier han ble bedt av PST om å følge ekstra nøye.
- Jeg hadde en sentral posisjon i planleggingen av den store internasjonale fredsdemonstrasjonen 15. februar 2003. Blant annet var jeg den eneste nordmannen som var til stede på møtet der den endelige datoen for aksjonen ble bestemt. Hvis overvåkingen var rettet opp mot dette synes jeg det er skremmende.
– Da er det ikke bare et angrep på ytringsfriheten, men det er overvåking av en ekstremt viktig og legitim virksomhet, sier han.
Ambassaderaidet
Da Christian Høibø hadde infiltrert Blitz-huset i Oslo oppsto det en situasjon som kunne blitt svært pinlig for politiet.
– Vi hadde akkurat gjennomført en demonstrasjon mot Kværners involvering i byggearbeider på USAs Guantanamo-base i 2003. Plutselig ble det vedtatt at vi skulle kjøre en demonstrasjon ved den britiske ambassaden i Oslo. Dette skjedde spontant slik at jeg ikke hadde hatt noen mulighet til å gi politiet forhåndsvarsel om hva som skulle skje, sier Høibø.
Spontane demonstrasjoner av denne typen er vanskelige for politiet. Dersom Blitz-aktivister plutselig hadde dukket opp på ambassadeområdet uten at politiet var på plass kunne situasjonen komme ut av kontroll.
– Mens vi gikk oppover mot ambassaden på Skillebekk stoppet jeg for å ta meg en røyk, slik at jeg kunne ta en kjapp telefon. Jeg hadde avtalt med kildeføreren at jeg skulle begynne denne typen samtaler med ”Hei pappa”, i tilfelle noen hørte meg. Jeg fikk gitt beskjed om hva som var i gjære, sier han.
Politiet mobiliserte i hui og hast, og da blitzerne svingte ned mot ambassaden ble de møtt av 40 opprørspolitifolk som hadde kommet på plass i siste liten. En rekke demonstranter ble arrestert – inkludert Christian Høibø – og situasjonen ble avverget.
– Politiet var i ekstase. Jeg har sjelden fått mer skryt for jobben jeg gjorde enn jeg fikk da, sier han.
Tegnet Blitz
På denne tiden brukte Christian mye tid på å skaffe etterretningsinformasjon om aksjoner som Blitz-miljøet planla. Han rapporterte til PST, som ga informasjonen videre til Oslo-politiet.
– Oslo-politiet hadde ikke kilder i dette miljøet, så jeg ble bedt om å møte regelmessig på Blitz. Jeg var i en slik posisjon at jeg fikk fikk vite mye om planleggingen av aksjonene. Politiet viste meg bilder av aktivister som de ville jeg skulle følge ekstra nøye med på. Jeg husker at jeg ble bedt om å tegne innsiden av Blitz-huset i forbindelse med at politiet skulle ha en razzia. Jeg rapporterte om hvor de hadde satt opp feller, hvor mye murstein de hadde lagret og så videre, forteller han.