Angrep Mazar 1 - Angrepet på FN-bygningen i Mazar-i-Sharif i Afghanistan, fotografert av en av demonstrantene.NRK

Angrepet på FN-bygningen i Mazar-i-Sharif i Afghanistan, fotografert av en av demonstrantene.

Foto: NRK

USA-press førte til dødelig FN-angrep

Amerikansk press førte, ifølge svensk UD, til at afghanske demonstranter skiftet retning og angrep FN istedenfor det amerikanske konsulatet i Mazar-e-Sharif i Nord-Afghanistan i 2011. Der ble den norske militærrådgiveren Siri Skare drept.

De oppsiktsvekkende nye opplysningene kommer frem i hemmeligstemplede svenske ambassadedokumenter som NRK Brennpunkt har fått tilgang til.

Etter fredagsbønnen 1. april 2011 demonstrerte over 2.000 menn og gutter i Mazar-e-Sharif i protest mot at den amerikanske pastoren Terry Jones hadde satt fyr på Koranen.

Det var bestemt at demonstrantene skulle gå fra den store Blå moskeen midt i byen til det amerikanske konsulatet. Men i stedet stormet folkemengden FNs kontor og drepte sju ansatte, deriblant den norske militærrådgiveren Siri Skare (52) og den svenske juristen Joakim Dungel (33).

Oberstløytnant Siri Skare ble drept i Afghanistan 1. april. - Den norske oberstløytnanten Siri Skare ble drept da en afghansk mobb angrep FN-kontoret i Mazar-i-Sharif. - Foto: Privat/Forsvaret / Scanpix

Den norske oberstløytnanten Siri Skare ble drept da en afghansk mobb angrep FN-kontoret i Mazar-i-Sharif.

Foto: Privat/Forsvaret / Scanpix

En hemmeligstemplet rapport fra det svenske Utenriksdepartementet i Afghanistan fra 2011 som Brennpunkt har fått tak i, retter skarp kritikk mot USA:

Amerikansk sikkerhetspersonell ville for enhver pris få demonstrantene til å gå et annet sted.

USA ville avverge et angrep mot deres leir. Derfor engasjerte amerikanerne sine afghanske agenter. Rett før avmarsjen kontaktet agentene arrangørene i moskeen og presset dem til å endre retning. Ifølge den svenske granskningen grep USAs agenter også direkte inn for å omdirigere folkemassen.

UD-rapporten har et uvanlig krast språk og konklusjon: at USA alltid setter sine egne interesser først, uansett følgene for andre lands borgere.

Konsekvensen ble at FN-ansatte ble drept, ifølge dokumentet.

UD har bedt om innsyn

Jonas Gahr Støre - Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier UD vil undersøke opplysningene som kom fram i Brennpunktdokumentaren. - Foto: Kristian Aanensen / NRK

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier UD vil undersøke opplysningene som kom fram i Brennpunktdokumentaren.

Foto: Kristian Aanensen / NRK
Underdirektør i Utenriksdepartementet Ragnhild Imerslund - Kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Ragnhild Imerslund. - Foto: Sindre Løkstad / NRK

Kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Ragnhild Imerslund.

Foto: Sindre Løkstad / NRK

–Utenriksdepartementet vil undersøke påstandene som kom fram i kveldens Brennpunktdokumentar og vurdere om det gir grunnlag for videre oppfølging og komme tilbake til Stortinget når vi har fått den informasjonen vi trenger, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Det sier også kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet, som bekrefter at UD fra før av ikke var kjent med innholdet i den svenske granskningen.

- På bakgrunn av Brennpunkts opplysninger har vi bedt om innsyn i rapporten. Vi har ikke egen dokumentasjon som bekrefter innholdet, men hvis det stemmer at USA har spilt en aktiv rolle i å omdirrigere demonstrantene, ser vi svært alvorlig på det.

- Hvorfor har ikke Norge gransket denne saken slik svenskene har gjort?

- Siri Skare var ansatt i FN. Derfor har FN ansvaret for å få overblikk over hva som skjedde, sier Imerslund.

På tross av en rekke henvendelser fra NRK har ikke amerikanske myndigheter i Afghanistan svart på anklagene.

Rekonstruksjon

Allerede om ettermiddagen 1. april 2011 la afghanske myndigheter skylden på opprørere. Men da NRK dagen etter var framme i Mazar-e-Sharif og begynte å snakke med folk i gatene, ble det tydelig at angrepet var langt mer komplisert enn slik det først ble framstilt.

Det var gjort en rekke opptak med mobiltelefoner og videokameraer i forkant og under angrepet, og fra 2. april 2011 til sommeren 2012 har NRK fått tilgang til mye av dette materialet.

Opptakene er blitt supplert med videofiler og bilder fra FNs eget undersøkelsemateriale og afghansk politis etterforskning. Med det omfattende råmaterialet, hvorav mye er for brutalt til å vises på TV, har det vært mulig å rekonstruere angrepet.

Dette er et kort utdrag fra et mobilopptak fra en gjeng som filmet seg selv med mobilen mens de heiet på menn som tok seg inn på FN-kontoret og drepte de ansatte:

(Saken fortsetter under videoklippet)

Unike videobilder fra angrepet på FN-kontoret i Mazar-i-Sharif i april 2011 - filmet av angriperne.

Angrepet på FN-kontoret i Mazar-e Sharif

Mye sensur

Både Sverige og Norge har utplassert soldater og offiserer i Balkh-provinsen som Mazar-e-Sharif tilhører. Sverige har i tillegg diplomater i provinsen.

FNs og rammede lands gransking av angrepet har vært preget av mye hemmelighold, men NRK har fått tilgang til FN-rapporter, afghansk politis etterforskningsmateriale og e-poster, diplomatpost og rapporter fra det svenske Utenriksdepartementet og Forsvaret.

Mange av dokumentene er sensurert, men NRK sitter på de usensurerte originalene. Dette materialet, sammen med ytterligere intervjuer, forteller en helt en helt ny historie om hva som egentlig skjedde.

Lynsjingen den 1. april 2011 går inn i historien som det mest dødelige angrepet på UNAMA, FNs sivile Afghanistan-innsats, noensinne. Og det skiller seg fra andre angrep mot FN, da det ikke var ett opprørsangrep gjennomført av en liten gruppe menn, men en voldsom massemobilisering.

Siste lyd/video

Fikk de overlevende etter Utøya og Regjeringskvartalet den oppfølgingen som norske myndigheter lovet? I løpet av tre år delte Staten ut 180 millioner kroner til norske kommuner for å hjelpe de som er berørt av terroren. Brennpunkt har fulgt 22. juli-pengene ut i Kommune-Norge, og møtt mennesker som fortsatt sliter med åpne sår, tre år etter norgeshistoriens største terrorangrep.
Hassan er 18 år og drømmer om å bli megler. Han sier det ikke er så farlig hvem han skal gifte seg med, bare hun er pakistansk, muslim og villig til å pleie foreldrene hans når de blir gamle. Abu er født og oppvokst i Norge, men ingen har noen gang regnet ham for å være norsk. Hvorfor skal han ikke da gifte seg med ei jente fra hjembyen i Pakistan, slik moren så gjerne vil? Arrangert? Tvang? Kjærlighet? Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv.
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.