De oppsiktsvekkende nye opplysningene kommer frem i hemmeligstemplede svenske ambassadedokumenter som NRK Brennpunkt har fått tilgang til.
Etter fredagsbønnen 1. april 2011 demonstrerte over 2.000 menn og gutter i Mazar-e-Sharif i protest mot at den amerikanske pastoren Terry Jones hadde satt fyr på Koranen.
Det var bestemt at demonstrantene skulle gå fra den store Blå moskeen midt i byen til det amerikanske konsulatet. Men i stedet stormet folkemengden FNs kontor og drepte sju ansatte, deriblant den norske militærrådgiveren Siri Skare (52) og den svenske juristen Joakim Dungel (33).
- Les også: Siri Skare drept i Afghanistan
Den norske oberstløytnanten Siri Skare ble drept da en afghansk mobb angrep FN-kontoret i Mazar-i-Sharif.
Foto: Privat/Forsvaret / ScanpixEn hemmeligstemplet rapport fra det svenske Utenriksdepartementet i Afghanistan fra 2011 som Brennpunkt har fått tak i, retter skarp kritikk mot USA:
Amerikansk sikkerhetspersonell ville for enhver pris få demonstrantene til å gå et annet sted.
USA ville avverge et angrep mot deres leir. Derfor engasjerte amerikanerne sine afghanske agenter. Rett før avmarsjen kontaktet agentene arrangørene i moskeen og presset dem til å endre retning. Ifølge den svenske granskningen grep USAs agenter også direkte inn for å omdirigere folkemassen.
UD-rapporten har et uvanlig krast språk og konklusjon: at USA alltid setter sine egne interesser først, uansett følgene for andre lands borgere.
Konsekvensen ble at FN-ansatte ble drept, ifølge dokumentet.
UD har bedt om innsyn
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier UD vil undersøke opplysningene som kom fram i Brennpunktdokumentaren.
Foto: Kristian Aanensen / NRK
Kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Ragnhild Imerslund.
Foto: Sindre Løkstad / NRK–Utenriksdepartementet vil undersøke påstandene som kom fram i kveldens Brennpunktdokumentar og vurdere om det gir grunnlag for videre oppfølging og komme tilbake til Stortinget når vi har fått den informasjonen vi trenger, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NRK.
Det sier også kommunikasjonssjef Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet, som bekrefter at UD fra før av ikke var kjent med innholdet i den svenske granskningen.
- På bakgrunn av Brennpunkts opplysninger har vi bedt om innsyn i rapporten. Vi har ikke egen dokumentasjon som bekrefter innholdet, men hvis det stemmer at USA har spilt en aktiv rolle i å omdirrigere demonstrantene, ser vi svært alvorlig på det.
- Hvorfor har ikke Norge gransket denne saken slik svenskene har gjort?
- Siri Skare var ansatt i FN. Derfor har FN ansvaret for å få overblikk over hva som skjedde, sier Imerslund.
På tross av en rekke henvendelser fra NRK har ikke amerikanske myndigheter i Afghanistan svart på anklagene.
- Se video: Siri Skare minnes i Afghanistan
Rekonstruksjon
Allerede om ettermiddagen 1. april 2011 la afghanske myndigheter skylden på opprørere. Men da NRK dagen etter var framme i Mazar-e-Sharif og begynte å snakke med folk i gatene, ble det tydelig at angrepet var langt mer komplisert enn slik det først ble framstilt.
Det var gjort en rekke opptak med mobiltelefoner og videokameraer i forkant og under angrepet, og fra 2. april 2011 til sommeren 2012 har NRK fått tilgang til mye av dette materialet.
Opptakene er blitt supplert med videofiler og bilder fra FNs eget undersøkelsemateriale og afghansk politis etterforskning. Med det omfattende råmaterialet, hvorav mye er for brutalt til å vises på TV, har det vært mulig å rekonstruere angrepet.
Dette er et kort utdrag fra et mobilopptak fra en gjeng som filmet seg selv med mobilen mens de heiet på menn som tok seg inn på FN-kontoret og drepte de ansatte:
(Saken fortsetter under videoklippet)
Angrepet på FN-kontoret i Mazar-e Sharif
Mye sensur
Både Sverige og Norge har utplassert soldater og offiserer i Balkh-provinsen som Mazar-e-Sharif tilhører. Sverige har i tillegg diplomater i provinsen.
FNs og rammede lands gransking av angrepet har vært preget av mye hemmelighold, men NRK har fått tilgang til FN-rapporter, afghansk politis etterforskningsmateriale og e-poster, diplomatpost og rapporter fra det svenske Utenriksdepartementet og Forsvaret.
Mange av dokumentene er sensurert, men NRK sitter på de usensurerte originalene. Dette materialet, sammen med ytterligere intervjuer, forteller en helt en helt ny historie om hva som egentlig skjedde.
Lynsjingen den 1. april 2011 går inn i historien som det mest dødelige angrepet på UNAMA, FNs sivile Afghanistan-innsats, noensinne. Og det skiller seg fra andre angrep mot FN, da det ikke var ett opprørsangrep gjennomført av en liten gruppe menn, men en voldsom massemobilisering.
