Britene er ekstremt gode på hype. I musikkbransjen har de NME som utroper rockens nye redning hver uke. Litteraturens svar er tidsskriftet Granta, som lager liste over de mest innflytelsesrike unge forfatterne. Granta putta Adam Thirlwell på lista etter å ha lest et par sider av hans debutroman, "Politics".
Av
Lillian Vatnøy
Adam Thirlwells debutroman "Politikk" foreligger nå i norsk oversettelse. Til tross for en tittel som gir oss assosiasjoner til statsvitenskap grunnfag, skriver Thirlwell mest av alt om sex. Og så litt om mellommenneskelige relasjoner og sånn.
Temmelig usexy
 |
Ser ut som en hobbit, skriver som en...engel? Nei, denne Kurt-sammenlikningen holder ikke! (Foto: Gaia Cambiaggi) |
I "Politikk" møter vi skuespilleren Moshe, dama hans, Nana, og elskerinnen de har på deling, Anjali. Thirlwell legger ikke fingrene imellom når han skildrer sex i alle mulige varianter - men i motsetning til hva man kanskje skulle tro, blir det hele ganske usexy.
For Moshe og Nana svetter og fomler, de er nervøse og litt usikre på om de egentlig må drive med S/M-sex - og er fisting virkelig nødvendig? - det er kort sagt mye hverdagssex som på død og liv skal ikles en mer spennende drakt. Problemet er bare at de er så drepende selvbevisste, som alle noenogtjueåringer er i dag, at de aldri klarer å riste av seg smartheten og kreativiteten og bare drive god, gammaldags puling. Slikt blir det trøbbel av.
The Art of Fellatio
25 år gamle Thirlwell fomlet også litt da han skrev boken, men dog på et litt annet område. For hva pokker skulle han kalle verket? Blant de mange ideene han var innom, var "The Art of Fellatio". Ganske freskt. Og så endte han opp med "Politics". Kanskje ikke like freskt?
 |
- Jeg beklager, men uansett hva du gjør greier jeg ikke å tenke på annet enn hva jeg skal ha til middag. Du går ikke videre.
(Foto: Scanpix) |
Åkke som: denne litterære vidundergutten er det altså som står bak en av de aller mest omdiskuterte bøkene i England på tampen av 2003. Det viser seg nemlig at unge Thirlwell ikke har skrevet en lettbeint komedie om venner og sex og det moderne samfunnet og sånn. Neida, her er intertekstualitet og diverse post-postmoderne litterære grep, henvisninger til Milan Kundera og elementer som minner om nevrotikeren Woody Allen.
Og innimellom den eksperimentelle pulinga tar leseren seg i å tenke at tittelen "Politics" ikke er så halvgæren likevel - Thirlwell skjuler nemlig et par ganske interessante og kloke tanker under den svette dyna.