Smørsanger anno 2004

Av Lillian Vatnøy

I crooner-riket regnes Frank Sinatra som kongen. Nå banker Harry Connick Jr. på døra og ymter frampå om at det kanskje er på tide at kronprinsen overtar posisjonen.

Vakker, men liten stemme

Frankie Boy - selveste kongen av crooning - var pen i tøyet og mjuk i stemmen. En uslåelig kombinasjon!

Frank Sinatra definerte en crooner som en som har en særdeles vakker, men ikke så veldig stor stemme. Frankie Boy mente selv at han hadde en altfor stor stemme til å puttes i crooner-båsen, men lot likevel ikke til å plages av stempelet som crooner-konge.

Damemagneter

Crooner-begrepet dukket opp på 1920-tallet, da de første mikrofonene ble tatt i bruk. Tidligere hadde sangere vært nødt til å brøle ut av sine fulle lungers kraft for å bli hørt når de sang for store forsamlinger. Da mikrofonen ble vanlig, oppdaget de at man kunne synge lavere, mykere og i aller høyeste grad mer innsmigrende.


Snart ble croonerne de hippeste i byen. Frank Sinatra og Sammy Davis fylte konsertsalene med sukkende kvinns og medbragte menn. Å ta med seg dama på Sinatra-aften ble regnet som en av de sikreste investeringene en hormonstyrt mann kunne gjøre.

Andre kjente croonere er Rudy Vallee, Bing Crosby og Perry Como.

Ny-croonere

Da rocken gjorde sitt inntog for fullt på 60-tallet, ble smoothe dresskledde menn vippet av tronen av rockegutter med lang lugg og kulere klær. Lenge ble croonerne skydd og avskrevet som glætte smørsangere. De siste årene har imidlertid en ny crooner-bølge skylt over musikkverdenen.

Robbie Williams får mye av æren for at crooning er tilbake. Her poserer han i studio i forbindelse med plata "Swing when you're winning".

En av verdens mest kjente popgutter, Robbie Williams, ga ut ei plate med standardlåter, og plutselig var de kjekke mennene med de myke stemmene på plass på scenen igjen. Selv om man ofte bruker crooner-begrepet litt for vidt i enkeltes øyne, blir sangere som Nick Cave, Bryan Ferry, nevnte Robbie Boy og Scott Walker holdt fram som moderne croonere.

Hottest akkurat nå er den blankskurte gullgutten Jamie Cullum. 23-åringen er så ettertraktet at verdens beste produsent, Pharrell Williams, klapper guttungen på skuldra og forsikrer om at "We're gonna make some moves". Så ja, croonere er absolutt hippe igjen.

Harry er tilbake

Da Harry møtte veggen: Harry Connick Jr. demonstrerer akkurat hvor forførende det er mulig å se ut.

En som har vært i gamet en god stund, er Harry Connick Jr. Harry ga ut sin første plate allerede som elleveåring, og har vært aktiv musiker siden søttitallet. Hans store gjennombrudd kom i 1989 med filmmusikken til filmen "Da han møtte henne" ("When Harry met Sally"). Med gamle Gershwin-låter sang han seg inn i hjertene til en nesten uanstendig mengde platekjøpere. Harry, som inntil da hadde holdt seg til mer streit New Orleans-jazz ble holdt fram som Sinatras arvtaker, og fikk kjapt superstjernestatus.

Stjernstatusen førte også til at Harry Connick Jr., på samme måte som forbildet Frankie Boy, halte i land diverse filmroller, hvorav den mest kjente er seriemorderkarakteren han spiller i Copycat. Som seg hør og bør har Harry, etter å ha solgt plater til gull og platina og diverse andre edle valører, dessuten spilt inn juleplate; "Harry for the Holidays".

Kongen av Grünerløkka, Jan Vardøen, har også leflet litt med crooning - da under navnet Ian Senior.

Norske croonere

Crooner-bølgen har de siste årene også fosset inn over det norske musikklandskapet. Nykommerne i Wholy Martin ble rost av kritikerne for sitt crooner-inspirerte album, Ian Senior (aka Jan Vardøen) har gitt ut et par fin-fine crooner-skiver, og på scena finner vi Kåre Conradi og Ingar Kristiansen som eksempler på menn som liker å trekke i finstasen og stå lett svingende foran et storband og smelte pikehjerter.


Per Sundnes har møtt crooner-kronprins Harry Connick Jr. Intervjuet ser du i Store Studio mandag 22. mars.