Det er så mye snakk om "nye medier". Vi vedder ganske mye på at du ikke vet hva som er den aller nyeste greia, men røper allerede nå at det er vaginarelatert. Dette bør du mene noe om.
Av
Anne Lindmo og
Lillian Vatnøy
Hvis noen spør hva som setter hjertet ditt i brann denne uka skal du selvsagt svare hopp! Norske skihoppere gjør historiens beste sesong og skaper gratis glede for alle som gidder å observere dem. Det er ikke teit å digge hopp.
Hør på Moland!
 |
Anette Sagen: hopper nesten like langt som gutta, og har vekket vår hittil tungt sovende interesse for skihopp.
(Foto: Scanpix) |
Hopp er spektakulært og lar seg nyte selv av late publikummere som ikke orker å storme milevis inn i marka for å se folk som er proffe på ski.
Blant de toneangivende hoppentusiaster finner man for eksempel filmskaper Hans Petter Moland. For Moland ligger skjønnheten i denne sporten i at utøverne gjør noe som strider mot både naturlovene og alle mulige basale mennesklige instinkter. Det er rett og slett ikke helt rekti å hive seg utfor et så bratt ovarenn og fly over to hundre meter. Nettopp derfor er det dypt fascinerende. Med den voldsomme debatten om jentenes plass i proffhopping har man fått enda en grunn til å omfavne denne sportsgrenen. Hopp, hopp, hopp!
Skjerpings, Geir!
 |
Forfatterformannen raser mot private penger. Og vi spør: trenger vi egentlig Geir Pollen? |
Hvem som er ukas tufs? Det må vel være forfatterforeningens leder, Geir Pollen. Denne uka har han hisset seg opp over at Nordnorsk Forfatterforening har diskutert mulighetene for å samarbeide med næringslivet for å nå flere lesere på nye måter. Pollen fikk torden i blikket og uttalte følgende:
- Den norske Forfatterforening har inntatt et prinsippielt standpunkt mot å gå inn på private sponsorordninger. Det skyldes at vi ser på kunst og kultur som et fellesgode. Da bør også kunsten finansieres over fellesbudsjettet.
Dette er bortimot like teit som å si at det er svikefullt av kunstnere å ta utsmykkingsoppdrag fra store bedrifter, eller at sangen surner i Den Norske Opera fordi de er sponsa av DnB og Siemens. Pollen bør vurdere i hvilken grad han bidrar til å gjøre litteratur til et fellesgode. 'Felles' og 'gode', Pollen! Hva gjør du i den sakens anledning?
8. mars-mas
 |
Grue IL: Hvis de absolutt ville ha en stripper, hvorfor hyra de ikke bare inn Sven Nordin? Han er jo både kjendis og erfaren kleskaster. (Foto: Scanpix) |
Ellers er jo kvinnedagen nylig overstått. Grue Idrettslag tenker åpenbart ikke plagsomt mye på politisk korrekthet og "Nei til salg av kvinnekropp" og slikt 8. mars-mas: I et forsøk på å bedre økonomien arrangerer de fest i idrettshallen. På programmet står den herlige komboen country og stripping.
Ifølge Dagbladet har Grue IL hyret inn "strippekjendisen Sara Unger" fra Temptation Island til å kaste fillene. Sara har erfaring i bøtter og spann; for en liten stund siden kastet hun klærne for siklende blazerkledde guttevalper på BI. BI-jentene var stua inne i et annet rom mens seansen utspant seg.
- Herregud, Vi lever i 2004, forsvarte Sara Unger seg med da kritiske røster skreik opp.
1930-åra: strippingens gullalder
Stripping applauderes ikke fra idrettshold. Litt rart egentlig. Ikke at vi har prøvd det selv - men det ser da unektelig litt slitsomt ut å riste og flabre diverse kroppsdeler rundt omkring?
Uansett - hvis noen spør deg om hva du mener om denne sulamitten kan du ta utgangspunkt i Bjørg Halvorsen, Grue IL, sitt svar på strippekritikken:
- De kan si akkurat hva de vil. Vi lever i 2004 og ikke i 1930!
To tanker rundt dette:
- Er det ikke littegranne frekt at Halvorsen rett og slett bøffer Sara Ungers retoriske trumfkort, "Vi lever i 2004"?
- Og er den setningen egentlig noe trumfkort for Bjørg Halvorsen idet hun føyer til "og ikke i 1930"? Var det ekstremt mye stripping i 1930? Sto det egentlig en rekke slag om stripping og umoral på 1930-tallet, eller er det bare en skikkelig teit sammenlikning?
Kjendisstempel? Ja, takk!
Vi vil også bemerke at det er ufattelig, nesten absurd lett å bli kjendis i Dagbladets øyne. Etter skyteepisoden på Sognsvann en tid tilbake, slo avisa opp med krigstyper at en "TV-KJENDIS" var etterlyst. I virkeligheten hadde fyren så vidt streifa kameralinsa på et eller annet obskurt utroskapsshow på Tv-Norge for evigheter siden. Nå er da altså stripperen Sara Unger blitt kjendis, dog med forstavelsen "strippe-" ikke "tv-".
Selv ble vi filmet bakfra på Momarkedet en gang på midten av åttitallet. Det bør da i alle fall kvalifisere til "B-TV-kjendis"-stempel? I det minste i Akersgata.
Nye medier
 |
Nye medier: Først da Carolee Schneemann klinte til og rullet ut "Iliaden", ble det schvung over sakene. |
Apropos nakne damer og stripping og sånn: Klassekampen skrev mandag om at kvinner tradisjonelt sett har vært nødt til å vrenge av seg klærne og la seg avbilde nakne som lekkert øyesnop for å slippe innafor galleriveggene. I vår post-postmoderne tid tar kvinnelige kunstnere selv initiativ til bruk av kropp og kjønn, forteller forskeren Klassekampen har snakket med.
Amerikanske Carolee Schneemann er en av disse selvframvisende kunstnerne. Allerede på 70-tallet lagde hun kjønnet kunst: som et ledd i en performance sto Carolee naken på scena mens hun rulla en tekstrull ut fra - av alle steder - vagina.
Før vi begynner å spekulere i hvordan i all verden hun fikk plass til en hel liten avhandling oppi der (men herregud, åssen fikk hun den tekstrullen på plass?!? Vi håper for guds skyld at det ikke var Prousts "På sporet av den tapte tid". I 13 bind.), og før folk begynner å hisse seg opp over stuntet, vil vi påpeke at dette rett og slett dreier seg om ei dame som er forut for sin tid. Vi griper altså takknemlig til begrepet "nye medier", som er sånn i vinden for tida. Det er jo klart at internett, telex og sms snart er på vei ut - det virkelig nye mediet er vaginatekstruller.
Smerte? Ja takk, herrrrlig!
Når det gjelder filmer er det så mye storveies som settes opp om dagen at man knappast rekker å se alt. Dersom du ikke får tid til å se "The Passion of Christ" eller "21 gram" kan du helt sikkert ha behov for et par nødsetninger som kan skape inntrykk av det motsatte.
 |
Mel Gibson instruerer Jesus før korsfestelsen: - Husker du da jeg ble torturert i "Dødelig våpen 1-17"? Jeg vil at du skal ha det samme ansiktsuttrykket som jeg hadde da, ok?
(Foto: Scanpix) |
Om noen etterlyser din oppfatning av Mel Gibsons regiinnsats i den nye Jesus-filmen kan du harskt påstå at Mel er besatt av smerte og tortur. Dette viser seg både i filmen om frelseren, men ikke minst i alle rollene Mel selv har spilt. Mannen må ha satt verdensrekord i smerte på film!
Når det gjelder forespørsler om "21 gram" kan du avspore dem med å fortelle at filmens tittel bygger på en gammel forestilling om at kroppen blir lettere akkurat i dødsøyeblikket og at dette har gitt grobunn til forestillinger om at sjelen veier - nettopp - 21 gram.