1. Imperialisme og frigjøring

SE OGSÅ:

Shakespeare, William

– Faktisk blir postkolonialisme som begrep og teori ikke etablert før omtrent 1980, så det er et ganske nytt felt. Den postkoloniale teorien er lettere å tidfeste enn det vi kaller postkolonial litteratur.

Postkolonial teori analyserer og forholder seg til både kolonial og postkolonial litteratur. Men det kan være vanskelig å skille klart mellom dem

Rase er et gammelt problem

– Hvorfor?

– Selv om en del typiske ”postkoloniale” problemstillinger har kommet til overflaten i og med avkoloniseringen i etterkrigstiden, går de mye lenger tilbake.

Et klassisk eksempel er Shakespeares stykke om maureren Othello. Othellos identitet blir av de andre personene knyttet til at han er svart på en måte som Othello oppfatter som fornedrende, selv om han har vanskeligheter med å uttrykke dette verbalt. Shakespeare viser hvordan spørsmålet om rase var aktuelt også i renessansen.

Imperialisme likeså

– Er tematiseringen av raseoppfatninger en typisk postkolonial problemstilling?

– Rase er et stikkord. Et annet stikkord er imperialisme. Det er vanlig innenfor postkolonial teori å se på både den koloniale og den postkoloniale prosessen som varianter av imperialismen.

Imperialismen går som kjent langt tilbake: Mekanismene bak Romerriket er til en viss grad sammenlignbare med mekanismene bak moderne imperier som det britiske, og i dag det amerikanske.

Også kolonistenes perspektiv

– Postkolonialismen tar utgangspunkt i de kolonisertes perspektiv, men er også opptatt av blikket til de som koloniserer?

– Ja. Postkoloniale litteraturstudier kan ta utgangspunkt i tekster som er blitt skrevet av forfattere innenfor den koloniserte kulturen. Men også litteratur produsert i Vesten, innenfor en imperialistisk diskurs, er aktuell.

Et komplekst bilde

I vår egen samtid blir det mer komplisert. Mange av de forfatterne som knytter sin identitet til tidligere kolonier, har – nettopp som et resultat av kolonialisme – fått en vestlig utdanning, og gjennom dette blitt for eksempel engelsk- eller franskspråklige forfattere.

Et eksempel er Salman Rushdie, som hadde sin barndom i Vest-India, men som siden studerte i Cambridge og som skriver på engelsk.

Mange av disse forfatterne bor i Vesten, men skriver om problemstillinger som knytter an til det postkoloniale feltet, delvis ved at de gjerne legger handlingen til sine hjemland, men også fordi de tematiserer spenninger og det problematiske i forholdet mellom Vesten og de tidligere koloniene, sier Jakob Lothe.