4. Identitet og maskering

SE OGSÅ:

Faulkner, William

- Ja, identitet er et nøkkelbegrep. For å illustrere dette kan vi ta for oss antologien "Identities and Masks" (2001), som presenterer norsk forskning innen postkolonial teori og analyse. Forsiden av boken viser en afrikansk maske. Masken er det vi ser, sier Jakob Lothe, som selv har vært med å redigere og skrive boken.

De første hvite så bare masken

- Europeerne som først kom til for eksempel Afrika så på en måte bare en maske, som man ikke ville gå så mye bak.

Men en maske er en overflate, en overflate som signaliserer at det som er bak masken ikke nødvendigvis er identisk med det du ser. Derfor passer masken godt til en boktittel der ”identiteter” står i flertall.

På parti med den svake

– Så postkolonialismens prosjekt er å gå bak masken, bak de stereotype forestillingene som kolonimakter har om sine koloniserte?

– Ja. Men jeg vil også hevde at god litteratur gjør akkurat det, den går bak det stereotype, problematiserer og stiller spørsmål.

Litteraturen gjør det på en måte som løfter fram og tar parti med den svake parten. Det ser du f.eks. hos forfattere som Thomas Mann eller William Faulkner.

I postkoloniale studier blir denne tilbøyeligheten ved god litteratur synliggjort og generalisert til å gjelde ikke bare enkeltpersoner, men hele samfunnsgrupper.

Presenterer komplekse livsformer

– Er det derfor litteratur er et interessant materiale for postkoloniale studier?

– Ja. Men det er også et interessant materiale fordi litteraturen har en spesiell evne og mulighet til å presentere komplekse livsformer og uttrykk.

Ved å lese litteratur av forfattere som har tilknytning til tidligere kolonier kan vi lære helt vesentlige ting om disse samfunnene.

Og ved å lese og skrive om denne litteraturen kan vi indirekte bidra til hele det postkoloniale prosjektet: Det prosjektet handler om å forstå hva som skjedde, for dermed forhåpentligvis å kunne gjøre forandringer som kan redusere disse formene for undertrykking og øke den gjensidige respekten mellom ulike kulturer og folkegrupper.

Etter 11. september

Problemstillingene er uhyggelig aktuelle i storpolitikken i dag, ikke minst etter 11. september 2001.

Postkoloniale studier vil både forsøke å skape innsikt i mekanismene som bidrar til å ”forlenge” kolonialismen og gi kunnskap om de som er ofre for denne prosessen – de som tar imot bombene, for å si det sånn. Eller de som får for dårlig betalt for råvarene de produserer.

– Betyr det at postkolonial teori kan anvendes på verdenssituasjonen i dag?

– I aller høyeste grad. Ikke uventet er flere av de sentrale postkoloniale teoretikerne sterkt engasjert i aktuelle politiske spørsmål. For eksempel har Edward Said eksplisitt markert seg som pro-palestinsk.