9. Det norske og verden utenfor

– Jo, man kunne godt tenke seg en oppfølger der man knytter denne teorien til norsk litteratur. Det har vist seg at postkolonial teori kan fungere produktivt også i videre sammenhenger.

Norge har jo vært koloni i lang tid, og vår nasjonallitteratur er preget av det. Vi har også minoriteter i Norge, spesielt da samene. Ved Universitetet i Tromsø gjøres det forskning som anvender postkolonial teori i forhold til samisk litteratur.

Overføringsverdier

– Så postkolonialisme dreier seg ikke bare om forholdet mellom Vesten og den 3. verden?

– Nei, teorien dreier seg om grenser og maktstrukturer og forhold mellom individer og grupper – dette har overføringsverdi til mange andre områder.

I møte med globaliseringen

– I dag snakkes det om at nasjonene har utspilt sin rolle, og at identitet ikke lenger er knyttet til de gamle geografiske grensene? Er den postkoloniale teorien egentlig relevant i en globalisert verden?

– I den globaliserte økonomien er nasjonene mindre viktige, men det betyr ikke at spørsmålet om nasjonstilknytning i forhold til identitet forsvinner. Man kan snu på det og si at tilknytning og identitet blir enda viktigere enn før.

I det perspektivet har postkolonial teori mye å bidra med. Man må spørre seg hvorfor globaliseringen går så fort. Postkolonial teori vil mene at drivkreftene bak globaliseringen er sammenliknbare med de kreftene som produserte imperialismen, at det egentlig er en ny variant av imperialismen vi ser.

Konsernenes profitt-interesser

– Hvilke drivkrefter snakker vi om?

– Drivkreftene er dels knyttet til samfunnsinteresser, men antakelig i større grad til interessene til store internasjonale konserner som opererer globalt, og som ved sitt kortsiktige profittperspektiv fungerer undertrykkende og utnyttende.

De betaler ikke mer enn det de må for råstoff og arbeidskraft, og tar heller ikke mer hensyn til naturen enn det de blir presset til.

Det økologiske perpektivet er også interessant. Det er ikke bare snakk om utbytting i rent økonomisk forstand, det er også snakk om utnytting av rent geografiske og fysiske rommet.

Kongo fremdeles et skrekkens eksempel

La oss ta Conrads Kongo som eksempel igjen: Det er et land som er 76 ganger så stort som Belgia. Likevel kunne kong Leopold av Belgia erklære hele landet for sin personlige eiendom.

100 år senere er landet fremdeles en enorm tropisk regnskog, som ikke er blitt utviklet, men som bidrar til å produsere ren luft på jorda. Det at regnskogen ikke utnyttes kommersielt gjør at kongoleserne har liten økonomisk velstand. Ett lands fattigdom gjør det mulig for andre land å utvikle seg videre.

Litteraturens politiske funsjon

– Har du noen tanker om hvorfor postkolonial teori har hatt så stor gjennomslagskraft de siste 10 årene?

– Det ligger i tiden. Jeg tror stadig flere ser relevansen i forhold til politiske hendelser. Et stikkord som rasisme kan nevnes igjen. Terrorangrepet 11. september 2001 aktualiserer også spørsmålene i skremmende grad.

Hvis du tar spesialbilaget til Morgenbladet der internasjonale størrelser skriver om 11. september, ser du at mange av artiklene knytter an til postkoloniale problemstillinger – spesielt de som er skrevet av forfattere som tillater seg å være kritiske til Vestens reaksjon på 11. september. Mye av den underliggende teorien bak deres resonnementer er postkolonial.

I tillegg er vendingen mot historie og kontekst viktig. Mange føler at litteraturen innenfor det postkoloniale feltet har en form for historisk og samfunnsmessig betydning som er tydeligere enn i de retningene som har dominert litteraturvitenskapen i store deler av det 20. århundre.

Jeg tror mange synes det er inspirerende å se at litteraturen slik har en funksjon utover seg selv, både som en form for kritikk og som et bidrag til en alternativ identitetsdannelse.