3. Tre historiske forfedre

- Etter min mening er det to-tre som står fram som viktige teoretikere også før postkoloniale studier ble etablert som et eget studiefelt, sier Jakob Lothe.

Sartres kamp mot imperialisme

Sartre

En av dem er den franske filosofen Jean-Paul Sartre, som sjelden blir nevnt innen det postkoloniale feltet. Mange vet sikkert at Sartre var engasjert mot og demonstrerte mot Vietnam-krigen.

Men Sartres engasjement for koloniserte og undertrykte nasjoner gikk mye lenger tilbake og var på mange måter en konsekvens av hans erfaringer fra 2. verdenskrig.

Rett etter krigen skrev Sarte en bok der han argumenterte for at eksistensialismen også er en humanisme. Hans engasjementet i postkolonial retning følger naturlig videre fra det.

Sartre kjempet blant annet for å avvikle de franske koloniene, særlig tydelig i forbindelse med krigen i Algerie på slutten av 50-tallet.

Derrida vokste opp i koloni

Derrida

En fransk filosof som senere indirekte fortsetter Sartres linje, er Jacques Derrida, som selv er fra Algerie og som der opplevde kolonialismen i praksis.

Derrida har sagt at ”Den uendelige veien gjennom vold er det som blir kalt historie”. Et slikt utsagn kan man knytte direkte til det postkoloniale feltet og imperialismen.

Derrida ville være enig med Sartre i at kolonial vold fungerer dialektisk både i historien og når det gjelder individet. Personen som utfører volden, blir like utsatt for den som voldsofferet. Men samtidig som volden fører motpartene sammen, skaper den gjerne ny vold. ”Ingen”, skriver Derrida med referanse til krigen i Algerie, ”kunne unnslippe volden og redselen”.

Fanon og begrepet om identitet

Fanon

En tredje viktig teoretiker er Franz Fanon, som i 1961 utga boken "Jordens fordømte". Der skriver han om det franske kolonisystemet på en måte som er med på å etablere noen grunnleggende premisser i postkolonial teori.

Blant annet begynte Fanon å stille spørsmål ved identitetsbegrepet. På 1950-tallet arbeidet Fanon i Algerie som psykiater, og på klinikken sin behandlet han skadete fra begge sider i konflikten – dvs. både franske soldater og medlemmer av frigjøringsbevegelsen som han selv sympatiserte med.

Identitetsbegrepet er sentralt i hele det imperialistiske prosjektet. Imperialismen har som en av sine ideologiske forutsetninger at den vestlige kulturen er alle andre kulturer overlegen.

De som koloniserer eksporterer brokker av sin identitetsforståelse til en annen kultur. For de som blir kolonisert, vil det umiddelbart oppstå en konflikt mellom disse importerte verdiene og verdiene i den egne kulturen.