William Shakespeare (1564-1616) ble født i Stratford-on-Avon. Han kom fra en forholdsvis velstående familie og gikk antagelig på latinskole i hjembyen. Gjetninger går ut på at han som ung jobbet en periode som lærer, men han tok aldri høyere utdanning.
Et av de få sikre biografiske holdepunktene vi har å forholde oss til når det gjelder Shakespeare er hans bryllupsdato. Han giftet seg den 27. november 1582 med den noe eldre Anne Hathaway. De fikk tre barn. Familien bosatte seg i London, men der døde etter hvert Shakespeares sønn av pest og enkelte mener at dette var noe av grunnen til at han begynte å investere i hjembyen Stratford i steden. Han kjøpte et stort hus og flyttet familien hjem i 1597, selv slo han seg ned der for godt i 1611. Fem år senere døde han og ble begravet i byens kirke.
- Ikke greie på dramatikk
Ingen vet nøyaktig når William Shakespeare først kom til London, men man tror at det kan ha vært sammen med en teatertrupp mot slutten av 1580-årene. Det er også lite informasjon å hente om den første tiden han virket der, men fra 1592 har vi igjen et sikkert biografisk holdepunkt. Han ble da omtalt og angrepet på det sterkeste av Robert Greene, som nedsettende beskrev ham som en simpel skuespiller som ikke hadde greie på hvordan dramatikk skulle skrives. Boktrykkeren som offentliggjorde disse uttalelsene i et skrift rykket etter en stund ut og beklaget hendelsen, han mente at Shakespeare var utsatt for falske anklager og sto ikke selv inne for Greenes skriverier. Slik kan vi se at Shakespeare hadde fått en viss posisjon i hvert fall i visse deler av samfunnet.
I 1594 vet vi at Shakespeare tilhørte teatertruppen "The Lord Chamberlain's Men", men når han ble medlem er ikke klart. Det er imidlertid sikkert at han var der livet ut, også etter at truppen i 1603 byttet navn til "The King's Company".
Svært produktiv
William Shakespeare hadde en voldsom tekstproduksjon fra begynnelsen av 1590-tallet og utover, og bare et lite utvalg av dette mangfoldet kan nevnes her. Sonettene hans ble utgitt av en venn i 1609, inntil da sirkulerte de i avskrifter. Vi vet at flere av dem er fra 90-tallet eller tidligere, blant annet fordi de nevnes i Francis Meres bok Palladis Tamia, Wit's Treasury fra 1598. Utover dette er de vanskelige å datere. Mange av sonettene deler tema med og/eller tar utgangspunkt i andre av hans verker. De mest berømte, som sonette 130, "My mistress' eyes are nothing like the sun" er et godt eksempel på, handler om kjærlighet på flere plan og antyder ofte et sjalusiforhold. En vakker, men ikke opphøyet kvinne og en enda vakrere ung mann som både har et forhold til hverandre og til det lyriske jeg, er innblandet i flere av disse. Denne noe alternative formen for kjærlighet kommer enda tydeligere til uttrykk i Shakespeares kanskje mest berømte sonette, nemlig nr. 18 "Shall I compare thee to a summer's day" som er dedikert til en ung mann.
Det første av de store dramatiske mesterverkene er tragedien Romeo and Juliet fra 1594–95. Dramaet har et lyrisk preg og symbolladningen gjør det fullt av forutanelser. Døden og kjærligheten er tema, vi får se livets flyktighet og dødens uomgjengelighet. Dette blir typisk for mange av Shakespeares skuespill. Handlingen er konsentrert og fortettet, det hele foregår i løpet av to døgn. Så kom A Midsummer Night's Dream i 1596. Også denne komedien handler om kjærligheten, men her finnes den i flere former og variasjoner. Komposisjonen er likevel streng og det spekuleres i om den opprinnelig var komponert som en ballett. Samme år kom også The Merchant of Venice, som er en dramatisering av en italiensk novelle. Stykket ble til i en periode preget av antisemittisme og handler om en jødisk ågerkarl.
Komedier
Etter en rekke historiske skuespill, blant annet Henry IV fra 1597–98, kom Shakespeares tre mest kjente komedier. Den første var Much Ado about Nothing fra 1598–99, bygd på en novelle av Bandello. Her blir vi servert forviklinger i forbindelse med et bryllup som blir spolert av en typisk Don Juan-skikkelse og den etterfølgende opprullingen av disse. Komedien har et forholdsvis stort persongalleri og flere parallelle intriger. I den andre, As you like it (1599–1600) er også handlingen – og hovedpersonene – delvis hentet fra en novelle av en annen samtidig forfatter, nemlig Thomas Lodge. Handlingen er satt i eventyrlige omgivelser, i Ardenskogen, og den preges av et spill i spillet som innebærer at den unge Rosalinde reiser forkledd som mann inn i skogen for å redde sin far. Der møter hun også sin elskede, og forkledningen forårsaker diverse forviklinger og munterheter. I Twelfth Night or What You Will fra de samme årene finner vi noe av den samme typen forviklinger. Her møter vi blant annet Viola (hentet fra en italiensk komedie), som utkledd som sin tvillingbror er med på å skape kjærlighetsforviklinger i Illyria, et fantasiland som kan minne en del om det gamle England.
Tragedier
Shakespeares kapasitet akkurat rundt århundreskiftet ser ut til å ha vært enorm, for i 1599–1600 kom også den neste av de store tragediene, nemlig Julius Caesar. Her koker han Plutarks skildring av den store monarkens liv ned til et minimum av tid og lager en svært fortettet handlingsgang. Karaktertegningen vi her finner av den store Caesar er i seg selv verdt en studie. Så, i 1600-1601, kom den tragedien som for ettertiden har blitt forfatterskapets og kanskje også dramahistoriens høydepunkt, nemlig Hamlet. Dette stykket har vært gjenstand for utallige diskusjoner og lesningsforsøk gjennom de siste århundrene. Hovedpersonen, som bygger på en historisk skikkelse, er her blitt til en mangfoldig karakter med svært blandede, menneskelige egenskaper snarere enn å være en tradisjonell tragisk helt eller en rendyrket karakter i tradisjonen fra Ben Jonson.
Etter dette fortsatte store tragedier å komme på rekke og rad fra Shakespeares hånd, for eksempel Othello (1604–1605), King Lear (1605–1606), Macbeth (ant. 1606) og Antony and Cleopatra (1607).
Eventyrspill
Mot slutten av karrieren, etter hjemkomsten til Stratford-on-Avon, skrev Shakespeare noen fantastiske eventyrspill. Av disse bør spesielt The Tempest (1611–12) nevnes. Her møter vi på hertug Prosperos øy, i tillegg til vanlige mennesker, både luftånden Ariel og Caliban, som er en krysning mellom demon og heks. Selv om det kan synes litt merkelig i og med at dette verket er et rent fantasiprodukt, er det regnet for å være enda fastere i formen enn noen av Shakespeares øvrige skuespill. Stykket forholder seg nært til Sidneys (se Forsvar for poesien) og humanistenes retningslinjer for komposisjon, det har bare en intrige og foregår over et svært begrenset tidsrom (ett døgn) på et svært begrenset område (øya).
I 1613 kom Shakespeare tilbake til The Globe en siste gang med Henry VIII, som han hadde skrevet i samarbeid med John Fletcher. Dette ble et dramatisk punktum for hans sagnomsuste forhold til denne scenen. Under oppføringen den 29. juni brant teateret ned, det var et mektig stykke arkitektur som ble ødelagt. Vi kan i dag få et inntrykk av det gjennom rekonstruksjonen som blant annet kan sees i filmen Shakespeare in Love (1998). Dette stykket ble ikke bare den store dramatikerens siste hyllest til sin dronning, Elisabeth, men også et monument over den elisabethanske periode og den tiltakende åndelige åpenhet som hadde gjort det mulig for Shakespeare å få anerkjennelse for sin diktning.
Verk av Shakespeare
Venus and Adonis 1593, versefortelling
The Rape of Lucrece 1594, versefortelling
King Henry the Sixth, første kjente utgave 1623*
King Richard the Third 1597
Comedy of Errors (spilt 1594, muligens eldre)
The two Gentlemen of Verona, første kjente utgave 1623*
Love’s Labour’s Lost 1598
The Taming of the Shrew, første kjente utgave 1623*
Sonettene utgitt 1609, sirkulerte i avskrifter tidligere.
Romeo and Juliet 1594–95
A Midsummer Night’s Dream 1595–96
The Merchant of Venice ca 1595
King Henry the Fourth 1597–98
The Merry Wives of Windsor 1600–01
Much Ado about Nothing 1598–99
As Yoy Like it 1599–1600
Twelft Night or What You Will 1599–1600
Julius Caesar 1599–1600
Hamlet 1600–01
Othello 1604–5
King Lear 1605–06
Macbeth ca 1606
Antony and Cleopatra 1607
The Tempest 1611–12
*Verkene ble skrevet tidligere, men er muligens ikke utgitt før Folioutgave av Shakespeares verker kom i 1623.
Les mer om Shakespeare
Berry, Ralph: The Shakespearean Metaphor, London, The Macmillan Press, 1978.
Bevington, David (ed.): The Twentieth Century Interpertations of Hamlet, Englewood Cliffs, Prentice-Hall, Inc., 1968.
Bradbrool, M. C.: Elizabethan Stage Conditions, Cambridge, Cambridge University Press, 1968.
Everett, Barbara: Young Hamlet, Oxford, Oxford University Press, 1989.
Flatter, Richard: Hamlet’s father, London, William Heinemann Ltd., 1949.
Gottschalk, Paul: The meaning of Hamlet. Modes of Literary Interpretation Since Bradley, Alburquerque, The University of New Mexico Press, 1972.
Haaland, Arild: Shakespeare. His Intellectual and Moral Universe, Bergen, University of Bergen, 1993.
Kitto, H. D. F.: Form and meaning in drama, London, Methuen, 1960.
Knights, L. C.: An approch to ’Hamlet’, London, Chatto & Windus, 1960.
Levin, Harry: The Question of Hamlet, Oxford, Oxford University Press, 1959.
Sandler, Robert (ed.): Northrop Frye on Shakespeare, New Haven og London, Yale University Press, 1986.
Wilson, J. Dover: What happens in Hamlet, Cambridge, Cambridge University Press, 1964.
av Gerd Karin Omdal, NTNU
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon