Årsaken fremdeles uklar

Av Helge Lyngmoe

Mehamnkommisjonen har etter denne femte runden med høringer avhørt rundt 130 av minst 175 personer. Denne uka har i hovedsak piloter, forsvarsfolk og sivile vitner sagt hva de opplevde i området ulykkesdagen.

Fløy ulovlige tokt

Uka starta med piloter og kolleger som fløy i Finnmark på den tiden og 11. mars. Kollegene av kaptein Per Hovring fortalte om en dyktig pilot som hadde stor respekt i miljøet. Per Hovring ble aldri funnet, og den første havarikommisjonen antyda langt på vei at Hovring hadde fått hjerteinfarkt og krampe som førte til at han sparka inn ene halerorspedalen, som igjen kunne vært årsak til ulykka.

Men vi som har fulgt denne høringa sitter igjen med et bilde av en kaptein som slett ikke var vågal eller tok dristige sjanser og som ikke hadde noen store plager i tiden forut for ulykka. Flere av de som var inne til avhør har også forklart seg til de tidligere kommisjonene, og flere av dem ga helt klart uttrykk misnøye med kommisjonenes arbeid. Karin Hovring var gift med kapteinen på LN-BNK. Hun har stor tiltro til Mehamnkommisjonen.

Turbulens?

Et annet spørsmål er om det var kraftig turbulens i tidsrommet da flyet forsvant. Noen piloter opplevde kraftig vind, mens andre med lang flygererfaring fortalte at flyforholdene i Finnmark er veldig bra på grunn av topografien, og avviste at turbulens kan ha forårsaka ulykka. Inger Luther, som mista faren i ulykka, er en av de pårørende som har fulgt høringene.

Torsdag vitnet en som var radaroperatør ved forsvaret i Vardø. Han var sikker i sine erindringer og fortalte om et ekko som radaren fanga opp. Disse radarne fanger som regel ikke opp widerøeflyene, fordi de flyr for lavt. Men ulykkesdagen så han et ekko mellom klokka 1325 og 1328. Twin Otteren ble borte rundt 1330.

Denne observasjonen stemmer med fisker Selius Hansen, som tidligere har forklart at han fra fiskebåten så et fremmed jagerfly som innhenta widerøeflyet. Utenlandske jagere hadde ikke lov å være så langt øst. Det gikk en forbudsgrense ved 24. lengdegrad.

Dokumentasjon forsvant

En tidligere offiser ved Bardu flystasjon fortalte at det var en tradisjon blant britene å ta med seg passasjerer på sightseeingturer til Finnmark, og han husker godt en kollega som var med på en tur rundt 1980 der flyturen bar langt øst for den lovlige grensa. Radarbildene ble automatisk fotgrafert for dokumentasjon. Men da filmen i kameraet skulle fremkalles, viste det seg at filmen var borte.

Dette føyer seg inn i rekken av forsvunnede logger og dokumentasjon. Tidligere stasjonssjef ved Luftforsvarets anlegg i Honningsvåg forklarte kommisjonen at de ikke hadde tatt inn noe spesielt i ulykkestidspunktet på radaren. Kommisjonen har brukt tid på å analysere andre kartutskrift, men problemet med noen av observasjonene er falske ekko - som kan oppstå - og feilmarginer. Dette blir en utfordring for kommisjonen å bringe klarhet i.

Enda gjenstår minst to høringsrunder, samt informasjon fra det britiske luftforsvaret. Først når alle data er samlet inn får vi kanskje vite hva som skjedde.