– Ingen utvei

NRK Brennpunkt har aldri hevdet at et eller flere jagerfly kolliderte med Widerøes Twin Otter den gangen i 1982. Dette blir en oppgave for den kommende granskningskommisjonen å gripe fatt i, bevise eller motbevise. Det NRK imidlertid har påvist denne uka, er at det var britisk jagerflyaktivitet i området.

I Gamvik sitter Grete Mortensen og nikker stille: – Det var jo det jeg prøvde å fortelle. Et trettitalls andre vitner slår ring rundt henne. Lydbåndopptakene NRK offentliggjorde, viser at Mortensen hele tiden har hatt rett i at hun varslet kommisjonen om observasjonene sine.

På NRK Dagsnytt Atten ble tidligere kommisjonsleder Wilhelm Mohr konfrontert med dette. Det kunne vært svært avklarende om Mohr hadde svart på hvorfor Mortensen ikke ble møtt med større nysgjerrighet. Men det kom aldri noe svar.

Under ed?

Og nå er det ingen utvei lenger. De som vet, må snakke. Og de som skal spørre, må stille spørsmål som er grundig forberedte. Kanskje bør de måtte gjøre det med loven i hånd. Vi kan nemlig lære litt av Lundkommisjonens mandat og arbeidsmåte. I avhørsrommet til kommisjonsleder Lund var tjenestefolk i forsvar og politi, politikk og forvaltning nødt til å åpne seg, enten de ville eller ikke. Det ble en ubehagelig affære. Men det ble rent i krokene etterpå.

Den kalde krigen, et lukket finnmarkskapittel

I USA sitter byråkrater i den amerikanske statsforvaltningen daglig og gjennomgår dokumenter som er modne for offentligheten og verdens historikere. CIA, FBI og amerikansk forsvar ser den ene hemmeligstemplede rapporten etter den andre havne på internett, søkbar for hvem det måtte være som har tilgang til en datamaskin. Dette er et av nøkkelprinsippene i amerikansk demokrati: Du har rett til å vite.

I Norge har journalister, forfattere og privatpersoner måttet ta denne kampen møysommelig og med betydelig grad av motstand fra et bortimot samlet statsapparat. Widerøe-flyger Ulf Larsstuvold har brukt år på dette. Andre har resignert, trukket på skuldrene og latt stat og politikere drive sin hermetisering av historien i fred. Blant annet derfor er den kalde krigen i Finnmark fremdeles et lukket og godt gjenlimt kapittel.

Selv om det etterhvert, under den nye granskningskommisjonens arbeid, skulle vise seg at de britiske flyene slett ikke hadde noe med ulykken å gjøre, gir hemmeligholdet og vitnebehandlingen rundt det som skjedde et innblikk i hva som kan ha stått på spill: En stormakt som skulle i krig mot Argentina få uker etterpå. Norsk kontroll over egne politiske vedtak. Omstridt norsk basepolitikk. En ustadig politisk oppslutning om Nato-medlemsskap. Profesjonskamp og politiske masker. Frykten for hva Sovjetunionen ville tro og foreta seg. Og midt oppi alt, et fabelaktig arbeidsredskap: denne særegne, desperate norske taushetsplikten.

I saken om Mehamnulykka ser det ut som om det har luktet svidd gummi på mange forsvarskontorer etterhvert som graderingsstemplene har gått varme. Hvis dét er tilfelle, er spørsmålet helt uunngåelig, ubehagelig men tvingende nødvendig: Var det omtenksomme politiske hender med da stempelslagene falt? Hvem visste? Å sitte som medlem i den nye granskningskommisjonen blir en alvorlig og ansvarstung oppgave.

Kommentar skrevet av Jakob Arvola