81 prosent!
Tallet bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på norske forfattere, forleggere, bokhandlere, oversettere, Språkrådet, Riksmålsforbundet, Noregs Mållag, bibliotekene og kulturmyndighetene.
De unge og velutdannede kjøper engelske bøker. Det kommer frem i en undersøkelse om e-bøker presentert i Dagsrevyen i går.
LES OGSÅ: Elsker eller hater du Amazon?
Av unge mennesker i 20-årene, med høyere utdannelse og som kjøper e-bøker, velger altså 81 prosent bøker på engelsk. Og man kan jo på ingen måte bebreide dem. De er som oss andre, de foretrekker vin fra taxfree, appelsiner på maks- tilbud, svensk leverpostei i Strømstad og bacon fra super’n i København.
Kjøpes fra sofaen
Men med e-bøker trenger du ikke legge til bensinutgifter eller fergebilletter. E-bøker kjøpes hjemme i sofaen. Eller du skaffer deg den mens du sitter på bussen og overhører en samtale der det entusiastisk snakkes om romanen «Flink Pike». Du googler tittelen og finner ut at forfatteren heter Gillian Flynn og at boka kom på norsk i vinter. Du får den boka på «tilbud» i en norsk bokhandel til 314 kroner eller som e-bok til «laveste pris» – 218 kroner.
Akkurat samtidig tilbys den samme boka for godt under femti kroner, på engelsk!
Ifølge Norstats undersøkelse for NRK, kommer det også fram at 10 prosent av de spurte nå er i full sving med å kjøpe e-bøker, og at halvparten av dem foretrekker engelske bøker. Undersøkelsen sier ikke noe om hvor mange bøker som lastes ned, men bokbransjens egen Leserundersøkelse 2012 viser at e-bokkjøpere i snitt lastet ned litt over seks bøker i 2010.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Må tenke fort
Norge lekker rett og slett som en sil. Vi snakker om handelslekkasje, og vi vet at utenlandske nettbokhandlere allerede gleder seg over stor vekst takket være uutviklede e-bokmarkeder som det norske.
Det er dessuten ingen grunn til å søke trøst i det gamle ordtaket om at tiden leger alle sår. Tiden gjør ikke det. For å lege dette såret, må forfattere, forleggere, bokhandlere og innovatører begynne å tenke nytt. Tenke annerledes. Tenke offensivt. Og de må tenke fort. I USA selges nå de skjønnlitterære nyhetene i hovedsak som e-bøker. Og vær du sikker, vi kommer etter!
Den norske stat bruker i underkant av 200 millioner kroner til å støtte boka i Norge. I tillegg er papirboka «null-moms-yter», med en effekt på 1,5 milliarder kroner i året. For å gjøre seg fortjent til disse godsakene, skal bokbransjen styrke norsk språk og skriftkultur. Det er samfunnskontrakten!
Men så vidt jeg kan se, finnes ingen energisk bransjestrategi for å få unge til å lese bøker på morsmålet også i framtida. Jo da, det er blitt lettere å kjøpe norske e-bøker etter en utstudert kronglet start. Det er blitt et større utvalg, selv om det fortsatt er svært begrenset. Men så lenge forleggere og bokhandlere insisterer på at det skal være faste høye priser, så lenge de insisterer på at også e-boka skal være et høykostprodukt, så kommer unge lesere til å laste ned engelske bøker, av utenlandske forfattere – men gjerne også norske forfattere på engelsk. 6. juni kommer Jo Nesbøs romanen «Politi». Til høsten blir Politi til Police, og kan kjøpes på svensk og engelsk til langt lavere pris enn i Norge
Skjebnedøgn for bokloven
Akkurat når dette skrives sitter bokhandlere og forleggere og prøver å komme frem til enighet og hva de ønsker med en Boklov. De har fått klar beskjed fra Kulturministeren om at de må bli enige. Ellers blir det ikke lov. Fredag, i morgen altså, må lovforslaget gå igjennom i statsråd for å rekke stortingsbehandling før valget.
Det er ikke synet på litterære og språklige verdier som splitter partene nå, men synet på hvem som skal høste mest fra salget av bøkene.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Muligens ser kulturministeren også de utfordringene som ligger i pris- og tilbudsgapet mellom det norske og utenlandske e-boktilbudet.
Og det faktum at unge norske lesere forsvinner over til engelsk.
«Ungdommens språk er fremtidens språk», sa språkviter og forfatter Helene Uri til Kulturnytt i dag. Så det blir interessant å se om Kulturministeren tar politisk føring i spørsmålet om e-boka også i framtida skal prisreguleres eller om den skal slippes ut i den fri priskonkurransens tøffe verden. Hva forleggere og bokhandlere sier til det, vil vi vite i løpet av de neste 24 timene.
Vi er inne i et døgn med et være eller ikke-være for en norsk boklov.
