Flertallet i Arbeiderpartiets programkomité går inn for «en konsekvensutredning av petroleumsaktivitet i uåpnede deler av Nordland 6 og i feltene Nordland 7 og Troms 2 og deretter ta stilling til spørsmålet om petroleumsaktivitet i disse områdene».
I innlegget «Tåkelegging og bullshit om Lofoten» anklager Silje Lundberg, leder av Natur og Ungdom, meg for tåkelegging og løgn. Hennes kritikk bygger på feil grunnlag – og Lundberg bidrar bare til å unødvendig heve konfliktnivået i debatten.
Når Lundberg skriver «det betyr at Arbeiderpartiet sin programkomité sier ja til å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet», så er det ikke riktig. Det programkomiteen har sagt ja til er konsekvensutredning.
FØLG DEBATTEN:
Det vi som tilhører flertallet i Arbeiderpartiets programkomité har gjort, er å foreslå to ting for landsmøtet.
- Vi går inn for å konsekvensutrede petroleumsvirksomhet i de uåpnede områdene i Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2
- På grunnlag av konsekvensutredningen skal vi ta stilling til petroleumsvirksomhet i disse områdene.
Silje Lundberg forsøker å få dette til å framstå som om vi vil bore i Lofoten så snart det lar seg gjøre. Det er en feil framstilling av forslaget.
Får svar gjennom konsekvensutredningen
Arbeiderpartiet mener petroleumsnæringen gir et stort bidrag til utvikling, vekst og velstand i Norge. Vi mener at petroleumsindustri kan drives miljømessig forsvarlig og i sameksistens med andre næringer. Gjennom en konsekvensutredning får vi opp i dagen de utfordringer som finnes. Det er nettopp derfor blant annet miljøbevegelsen har kjempet gjennom konsekvensutredning som betingelse for åpning.
Dersom det viser seg å være miljømessig forsvarlig å gå videre med petroleumsaktivitet i disse områdene i sameksistens med andre næringer, så ønsker jeg det.
Hvis det viser seg at petroleumsaktivitet ikke lar seg kombinere med miljøhensyn eller fiskeri, så får vi la petroleumsressursene ligge. Det kan også vise seg at noen områder er uproblematiske, mens andre ikke bør åpnes. Svaret på dette får vi gjennom en konsekvensutredning.
Jeg og Lundberg tolker kunnskapsinnhentingen som Olje- og Energidepartementet har gjort ulikt. Jeg tolker den slik at det naturlige neste skrittet nå er å konsekvensutrede, Lundberg er uenig med meg i det. Det er en helt grei uenighet.
Dessverre undergraver Lundberg både ordningen med konsekvensutredning, og miljøbevegelsen, når hun skriver: «For det er det «konsekvensutredning» er. Det er navnet på det formelle dokumentet som må ligge til grunn før man kan sende leterigger nordover.»
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Vi forskutterer ikke resultatet
Det andre problemet Lundberg har med min argumentasjon er at jeg i debatten sa at konsekvensutredning er et verktøy for å veie fakta og argumenter mot hverandre. Det er riktig som Lundberg sier, at vi også gjennomgår og diskuterer slike problemstillinger i forvaltningsplaner – men det ene utelukker ikke det andre.
Som regjeringen skrev i forbindelse med den forvaltningsplanen Lundberg nevner: Regjeringen legger til grunn at forvaltningsplanene for havområdene er sektorovergripende og legger rammer for etterfølgende virksomhet i de sektorer som er omfattet av forvaltningsplanen. Prosessene med forvaltningsplaner og konsekvensutredning står ikke i motsetningsforhold til hverandre.
Jeg har vært tydelig på at jeg ser utfordringer både knyttet til miljø og sameksistens med andre næringer for petroleumsindustri i disse områdene. Jeg, og flertallet i Arbeiderpartiets programkomité mener kunnskapsinnhentingen Olje- og Energidepartementet leverte gir et grunnlag for å gå videre med en konsekvensutredning. Vi forskutterer ikke resultatet av en slik utredning.
