Midtøsten – vår tids gordiske knute

Da Aleksander den store kom til Zevs tempel i Frygia forsøkte han å løse den gordiske knute. Knuten var så intrikat at ingen hadde klart å knyte den opp. Det samme kan vel sies om situasjonen i Midtøsten i dag. Her er lokale, regionale og globale interesser knyttet sammen. ISIS er bare en av veldig mange tråder i denne floken.

Interne maktforhold

De lokale trådene handler om interne maktforhold i statene i Midtøsten, og nå særlig i Syria, Irak og Yemen. Her går konfliktlinjene langs både religiøse, etniske og politiske dimensjoner. Når flere konfliktlinjer overlapper får man polarisering. Den har i stor grad kommet langs religiøse skillelinjer.

Skillet mellom sunni- og shia-muslimer har blitt særlig skarpt og ledet til utstrakt voldsbruk. I flere land har dette mer eller mindre ført til en samfunnskollaps. Det er ikke til å legge skjul på at vestlige militære operasjoner som fjernet statsapparatene i Irak og Libya har bidratt til kollapsene.

Utfordrer stormaktene

Det er i dette klimaet ISIS har vokst fram. Gruppen har stått for noen av de verste overgrepene i vår tid. Men ISIS er ikke alene om slikt. Mange av opprørsgruppene i Syria har massakrert sivile fra andre religiøse eller etniske grupper. Irakiske shia-militser har vært brutale i sunnimuslimske områder, og kurdiske avdelinger har utslettet arabiske landsbyer.

Både Assads syriske regime og flere irakiske regjeringer har mye blod på hendene. Men det er bare ISIS og noen grupper i Al Qaida som åpent har utfordret stormaktene utenfor Midtøsten.

Skarpere regionale konflikter

De regionale trådene handler om maktforholdene mellom statene i regionen. Disse griper dypt ned i de lokale konfliktene, særlig fordi skillet mellom shia-muslimer og sunnimuslimer har blitt så skarpt. Iran fører an på den shia-muslimske siden, med en interessesfære som strekker seg gjennom Libanon, Syria og Irak til langt inn i Afghanistan. Iranerne støtter også Houthi-militsen som slåss mot regjeringen i Jemen. Den iranske revolusjonsgarden har vært sentral i kampene mot ISIS både i Irak og i Syria. Nå slåss styrker fra revolusjonsgarden sammen med libanesiske Hizbollah og Assads syriske hær i den russisk-støttede offensiven mot Aleppo.

Saudi-Arabia leder den sunnimuslimske siden. Landet har nå verdens tredje største forsvarsbudsjett, større enn Russlands. Sammen med allierte i Gulfen bruker landet like mye på militæret som atommaktene Frankrike og Storbritannia til sammen. Golfstatene deltar i koalisjonen mot IS, men bruker langt mer energi på å bekjempe Houthi-militsen i Jemen. For Saudi-Arabia er Iran den viktigste trusselen. Det er ikke i Saudi Arabias interesse å ødelegge ISIS om resultatet blir en styrket iransk posisjon i Irak og Syria.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.

I den regionale floken er også Israel, Egypt og NATO-landet Tyrkia viktige. De har alle betydelig militær kapasitet. Israel har hittil vært mest opptatt av å hindre at Hizbollah vokser seg sterkt. Egypt utfordres av ISIS på Sinaihalvøya, men deltar også i krigen mot Houthi-militsen i Jemen. Tyrkia har sagt de vil angripe ISIS, men har prioritert å angripe kurdiske PKK og YPG i Tyrkia, Irak og Syria.

Stormaktsarenaen

De globale trådene handler om skjerpet rivalisering og spenning mellom stormaktene. Her er Midtøsten viktig både på grunn av olje og gass og strategisk beliggenhet. Midtøsten har blitt den kanskje viktigste arenaen både for konkurranse og samarbeid mellom disse stormaktene. Konkurransen har mange uttrykk, de mest synlige handler om militære baser og våpensalg.

Våpenindustri

Golfstatene er svært viktige kunder for vestlig våpenindustri, deres våpenkjøp har steget med 70 prosent de siste fem årene. Amerikansk, fransk og britisk forsvarsindustri ville slitt uten dette markedet. Golfstatene er imidlertid helt avhengig av vestlige kontraktører for drift og vedlikehold av avanserte våpensystemer.

Iran produserer mye våpen selv, men har også kjøpt bl.a. ubåter og avanserte torpedoer fra Russland. Russerne leverer nå også avanserte luftvernsystemer til Iran og store mengder våpen til regimet i Syria.

Militærstyrker i regionen

USA har ennå betydelige militærstyrker i regionen, men prioriterer Øst-Asia høyere enn Midtøsten og Europa. De siste årene har USAs blitt svekket militært. US Navy klarer for eksempel ikke å holde et hangarskip permanent i Midtøsten.

De viktigste europeiske militærmaktene har derimot styrket sitt militære nærvær i Midtøsten. Frankrike har stasjonert deler av Fremmedlegionen permanent i Abu Dhabi. I Bahrain bygger britene sin første base «øst for Suez» siden 1970-tallet, med kaianlegg som snart kan ta imot Royal Navys nye hangarskip. I Europa har både terror og flyktningkrisen krigen i Syria har skapt blitt formidable utfordringer.

Spørsmålet er vel om europeerne vil klare å utforme en felles sikkerhetspolitikk som kan håndtere dem.

Russland bygger opp

Russlands marine har lenge hatt havnerettigheter i Tartus i Syria. Nå bygges det en større base for den russiske Middelhavsflotiljen. Russland har også utstasjonert et 50-talls kampfly og helikoptre på kampflybasen i Latakia.

Om disse basene blir permanente forandrer de den strategiske balansen ikke bare i Midtøsten, men også i hele Middelhavet. Siden 2008 har også Kina kontinuerlig hatt krigsskip nært Midtøsten. I sommer øvde russiske og kinesiske krigsskip sammen i Middelhavet for første gang. På det globale militærstrategiske nivået er dette en dramatisk utvikling.

Men USA, Europa, Russland, Kina og India har alle utfordringer med islamsk ekstremisme. Når franske og russiske styrker snart møtes i Middelhavet og koordinerer sine operasjoner mot ISIS er det et uttrykk for dette.

Uløselig floke

Men under enigheten om at ISIS må ødelegges ligger det altså sterke motstridende interesser som i sin tur kan skape ny spenning. Selv om man klarer å trekke ISIS-tråden ut av floken vil den fremdeles være nærmest uløselig.

I Frygia trakk Aleksander sverdet og hogg den gordiske knuten over. De siste 15 årene har vel vist at Midtøsten like gjerne kan betraktes som en Hydra: hogger man et av monsterets hoder av, da vokser tre nye fram.