Det er en selvfølge i Norge at syke skal få både den beste behandlingen og de beste medisiner. Vi har jo verdens beste helsevesen. Alle ønsker at den beste behandlingen skal tilbys. Bare ikke til de er narkomane.
Denne forskjellsbehandlingen må ta slutt. Det er uholdbart å vende ryggen til en liten gruppe syke mennesker når vi vet at medisinen finnes. Derfor bør vi igangsette et prøveprosjekt med heroinassistert behandling for de tyngste heroinavhengige.
LES OGSÅ: Vi må tenke nytt om narkotika
Livstruende og kronisk lidelse
Heroin er det vanligste rusmiddelet blant tunge narkomane i Norge. Beregninger anslår at omtrent 9500 nordmenn er heroinavhengige. Dette er en livstruende og kronisk lidelse. Det er viktig å arbeide for å hindre fatale utfall som overdosedødsfall. Målet må være at de som først har blitt rusavhengig skal kunne fungere hverdagen. At flest mulig får et verdig liv.
Strategien for å få bukt med heroinmisbruk har hittil blant annet bestått av fengsel og forbud. Dette på tross av at nyere forskning viser at strenge straffer har liten innvirkning på narkotikaforbruket.
For andre former for rusmisbruk har man satt inn virkemidler som sprøyterom og metadon, gjennom Legeassistert rehabilitering (LAR). Men heroinavhengige har ikke fått et tilsvarende behandlingstilbud.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Fungerer i andre land
Syv land i Europa har i dag inkludert heroin som en del av et rehabiliteringsprogram. Sveits, Tyskland, Nederland, Spania og Canada er blant landene hvor behandlingen er forsøkt og evaluert over tid.
Gjennomganger av evalueringene viser at heroinassistert behandling øker sannsynligheten for en bedre livssituasjon for rusavhengige. En norsk undersøkelse viser også at dødeligheten kan reduseres betydelig for pasienter ved heroinassistert behandling, sammenlignet med dem på venteliste og dem som avbryter behandlingen.
Det betyr ikke at legemidler alene er tilstrekkelig for at behandlingen av heroinavhengige skal lykkes. Den medisinske behandlingen må derfor skje i sammenheng med psykososial oppfølgning og annen behandling.
LES OGSÅ: Hvordan redde norsk narkotikapolitikk?
Positive erfaringer
Motivasjonen bak heroinassistert behandling er å inkludere flere rusavhengige i programmer tilsvarende LAR. Det skal øke narkomanes livskvalitet og helse, redusere kriminalitet og overdosedødsfall.
Landene som tilbyr behandlingen melder om positive erfaringer. Færre pasienter avbryter behandlingen og færre inntar illegale stoffer. Behandlingen reduserer kriminalitet og bedrer livskvalitet og helse for de heroinavhengige.
I Danmark anslår man at målgruppen for heroinassistert behandling ligger på mellom 300-400 personer. Målet bør være det tilsvarende i Norge, justert i forhold til totalt antall heroinavhengige og befolkning.
De som først og fremst er målgruppe for heroinassistert behandling er de som faller fra eller står utenfor LAR som kan avstå fra blandingsmisbruk. Og de som ikke er for syke til å gjennomføre programmet.
Tapt kamp mot narkotika?
Tema om heroinassistert behandling til dem som ikke passer inn i dagens LAR eller andre medisinske tilbud, blir ofte møtt med at vi må ha nulltoleranse for narkotika. Mange mener at en slik behandling vil være å innse at man har tapt kampen mot narkotika.
Det argumentet er ikke holdbart. Enkelte svært syke mennesker behandles allerede i dag med narkotiske stoffer på sykehus når legene mener det er en forsvarlig og riktig behandling. Vi gir allerede metadon til heroinmisbrukere.
Metadon er heroin fremstilt i et laboratorium. Forsøk har vist at heroinassistert behandling har positive virkninger nå som man har blitt flinkere til å velge ut de riktige pasientene til dette behandlingstilbudet. Forsøkene har ført til at både Helse Bergen og politiet ønsker at det skal komme et forsøk på dette i Bergen. Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet støtter også et slikt forsøk.
LES OGSÅ: To historier om ruspolitikk
Oslo et naturlig sted å starte
Ettersom Oslo er den kommunen med flest heroinavhengige er det naturlig at Oslo er pådrivere for utvikling av behandlingstilbudet gjennom LAR. Likebehandling av mennesker som trenger hjelp er et viktig prinsipp i norsk helsevesen.
Ved å si ja til heroinassistert behandling avkriminaliserer vi den siste straffbare sykdommen. Det er da ingen vits i å vente mer med det.
