I helgen rettet mediekommentator Sven Egil Omdal kritikk mot Dagsrevyens virkelighetsbilde. Omdal mener at vår hovednyhetssending på tv gir for mye oppmerksomhet til drapssaker, og at mindre krimhendelser får uforholdsmessig stor plass sammenlignet med annet og mer vesentlig stoff. I sin kommentar slår han ellers fast at kulturlivet og til dels næringslivet er fraværende fra Dagsrevyens nyhetsbilde.
Det er riktig at Dagsrevyen har satset mer på krimdekning de siste årene. Målet med dette har ikke vært å få mer krimstoff inn i sendingene, men å bli bedre i vår dekning og sette enkeltsaker inn i en sammenheng i større grad enn før. Dette er en bevisst satsing, men det er ikke et mål for oss at Dagsrevyen skal bli sett på som en sending som bare er opptatt av dramatiske hendelser.
Det er godt mulig vi bør se på om vi noen ganger har for mange korte enkeltinnslag om kriminalitet og ulykker i sendingene.
Headlines
Men jeg synes samtidig at Omdals analyse av innholdet i Dagsrevyen blir litt for enkel og upresis.
Selv om kjøreplanen i nett-tv viser at FNs klimapanel kom som punkt 13 i en sending, betyr ikke det at den ble vurdert som den 13. viktigste saken den kvelden. Et bedre uttrykk for prioriteringen er hvilke saker som nevnes i det som på tv kalles «headlines» – de sakene som trekkes fram i starten av sendingen, og som kan sammenlignes med forsiden på en avis.
I sendingen Omdal henter dette eksempelet fra, var klimarapporten en av fire headlines. Og det var den saken det ble brukt mest tid på i sendingen, med to fulle reportasjer og en gjest. Det kan selvsagt diskuteres om rapporten burde gått som første sak i stedet for nyheten om Egil Olsens plutselige avgang som landslagstrener i fotball, men det er et poeng til den vurderingen at hovedkonklusjonene i klimarapporten tross alt var kjent gjennom mediene før den offisielle framleggingen. Det er for øvrig svært sjelden at sportssaker går på topp i Dagsrevyen.
Påstanden om at kulturlivet er fraværende fra sendingene våre, er direkte feil.
Faktum er at kultursaker er formatert inn i sendingen hver eneste kveld. I en av sendingene Omdal trekker fram (Lørdagsrevyen 28. september) brukes det til sammen drøye 13 minutter på to kultursaker: Et lengre intervju med Emmy-prisvinner Deeyah Khan om hennes dokumentar om æresdrap, og en reportasje om premieren på musikalen Annie.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Flere egensaker
Sven Egil Omdal synes å mene at drapssaker ikke fortjener den prioriteringen de har fått i Dagsrevyen i perioden han har gått gjennom sendingene. Der er jeg grunnleggende uenig. Det er (heldigvis) fortsatt slik at drap skjer såpass sjelden i Norge at det som regel er en stor nyhetssak, og da bør vi dekke disse bredt også i Dagsrevyen.
Dette går heller ikke på bekostning av produksjonen av egne, eksklusive nyhetssaker. Den har tvert imot økt de siste årene: I snitt er om lag hver fjerde sak i Dagsrevyen en såkalt egensak. For fire år siden var kun hver tiende sak det samme.
NRKs samlede nyhetskrefter på tv er heller ikke så små som Omdal skriver. Gode nyhetsreportasjer produsert av de mange nyhetsredaksjonene utenfor Marienlyst forsterker og forbedrer Dagsrevyens totalproduksjon hver eneste dag.
For øvrig: Omdals metode med å telle alle innslag i en Dagsrevysending og vekte dem helt likt, har noen åpenbare svakheter. Det er litt som å si at notiser i en avis er like viktige for avisa som førstesideoppslaget. Det mest dekkende uttrykket for prioriteringen av sendingen er som allerede nevnt å se på headline-sakene som sendingen åpnes med. Som regel er dette også sakene det brukes mest tid på i sendingen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Flere utenrikssaker
De siste sju dagene har Dagsrevyen hatt i alt 26 hovedsaker i sine headlines.
Åtte av headline-sakene hadde utenriks-tema. Åtte handlet om politikk – fire av disse om konkrete saker, fire om forhandlingene. Fem saker var generelle innenriksnyheter, to handlet om krim, mens en headline hver var hentet fra henholdsvis kultur, forskning og sport. Fem av disse sju dagene gikk det saker med utenrikstema på topp i sendingen.
På bakgrunn av dette kunne det være fristende å si «klokka er 19, her er Utenriksrevyen».
Det blir selvsagt for enkelt – nyhetsbildet varierer, og innholdet i Dagsrevyen varierer med det. Men det er mange måter å lese sendeskjemaer på, og den som ser Dagsrevyen over tid, vil forhåpentligvis oppdage at innholdet er variert og at vesentlige nyheter får bred dekning i sendingene.
