Drømmen om en uskyldsren og ung, men likevel seksuelt tilgjengelig jomfru, er en arketyp i vår kultur, skal vi tro Elin Ørjasæters blogginnlegg om Øygard-saken, «Skjønnheten og udyret». Rune Øygard har levd ut fantasiene mange menn har om at unge jenter hodestups skal falle for dem, skriver hun. Ifølge Ørjasæter var Øygards problem at han ikke våknet opp fra drømmen i tide.
Forfengelig jeger
Bak denne arketypen – som vi også kan kalle Lolita-metaforen – ligger forestillinger om en eruptiv og ukontrollerbar mannlig seksualitet. Mannen er dypest sett en forfengelig jeger, som jakter på selvbekreftelse og seksuell tilfredsstillelse. De unge jentenes hengivenhet er et bevis på hans ungdommelighet, så vel som hans makt. En uregjerlig seksualdrift er i et slikt perspektiv snarere et kvalitetstegn, enn et uttrykk for manglende emosjonell og seksuell modenhet.
Det er ikke bare Elin Ørjasæter som framholder denne tesen. I dagene etter blogginnlegget ble publisert, sa flere seg enige med henne på Twitter, som Bergens Tidendes debattredaktør Hilde Sandvik og Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten. Cathrine Krøger i Dagbladet spør i en kommentar: «Er det velmenende å gi ungdom råd om analsex og musebarberingsmote?» og konkluderer med at: «Her er fjortisene – og kanskje også noen av de halvgamle mennene – ofre for et samfunn med påfallende splittede signaler».
Er det slik?
Spørsmålet er likevel om dette er en allmenn arketyp som forteller noe vesentlig om mannens selvforståelse eller hans skjulte seksuelle drømmer. Verken forskning eller klinisk, sexologisk praksis synes å tyde på det. Det er ingen utbredt oppfatning blant menn at de ønsker seg seksualpartnere som er yngre og vakrere enn dem selv, slik at de på den måten kan få økt sin selvtillit og markedsverdi.
Heller ikke ønsker de seg seksuelle relasjoner der makten er skjevfordelt i mannens favør, slik for eksempel Lolita-metaforen forutsetter. Både menn og kvinner er opptatt av at nytelsen og den emosjonelle tilfredsstillelsen kan fordeles jevnt mellom sexpartnerne. For flertallet av menn er det et alvorlig problem dersom deres partner ikke opplever den samme tilfredsstillelsen som dem selv.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Maktmisbruk blir løsningen
Det er imidlertid ikke alle menn som klarer å leve opp til idealene om en likestilt og likeverdig seksuell nytelse. Noen av dem oppsøker sexolog eller andre fagfolk for å få hjelp. Andre vikler seg inn i en seksuell praksis der maktforskjellene blir løsningen på deres problem: Ved å ha sex med unge jenter slipper de kompliserte forhandlinger med en sterk og likeverdig partner om hvordan den seksuelle kontakten skal foregå. Ikke så rent få har prestasjonsangst, og skygger unna sex fordi de opplever å være utilstrekkelige.
I vår kultur fremstår det som mindreverdig og lite respektabelt å kaste sine øyne på purunge jenter som til og med er under den seksuelle lavalder. At menn derfor skulle forestille seg at det er knyttet prestisje eller en særegen nytelse til å ha sex med unge, jomfruelige jenter finnes det ikke gode, empirisk bevis for.
I terapirommet møter vi ikke sjelden menn som kan fortelle hvordan de opplevde ungjentenes beundring som en støtte til et vaklende selvbilde. Men beundringen var en skrøpelig krykke; egentlig skammet de seg over at de ikke klarte å utvikle modne, seksuelle relasjoner til en likeverdig partner.
Seksuell utilstrekkelighet
Det er langt fra Lolita-metaforen som kulturell arketyp, til den selvusikkerhet menn som har sex med unge jenter, ofte føler på. Bak metaforens ferniss av ungdom, attraktivitet og makt finner vi først og fremst seksuell og relasjonell utilstrekkelighet. Mye taler derfor for at det virkelighetsbildet Lolita-forestillingen søker å fremstille, er et forsøk på å skjule skammen ved en mindreverdig seksuell praksis.
At porno-industrien griper tak i slike metaforer, er intet bevis på at de har allmenn legitimitet. Det kan like gjerne tenkes at industrien på dette punktet treffer dem som allerede har betydelige seksuelle problemer, og som derfor søker tilflukt i de illusjoner de får seg tilbudt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ingen vanlig drøm
Når Ørjasæter sier at «skjønnheten og udyret er en arketypisk fortelling som tiltrekker, skremmer og fascinerer», har hun rett bare et stykke på vei. De som sliter med sin selvtillit og seksuelle status, kan nok stille seg bak metaforens konstruerte virkelighetsbilde. Men metaforen har ingen forankring i kulturens grunnleggende normer og verdier. Derfor er det ingen respekt eller støtte å få for den som prøver å leve ut de arketypiske forestillingene i det virkelige liv.
Hva Rune Øygard har gjort eller ikke, er det retten som skal ta standpunkt til. I mellomtiden kan vi slå fast at de handlinger han er tiltalt for, neppe dreier seg om en virkeliggjøring av mange menns underbevisste eller uerkjente drømmer. Det stemmer altså ikke, som Knut Olav Åmås tweeter, at dette er en «vanlig drøm». Det ideal som har størst tilslutning i vårt samfunn, er at sex helst skal finne sted mellom mennesker som respekterer hverandre og som på fritt grunnlag kan si både ja og nei til et tilbud.
