Delfiner er kjent for å være smarte dyr - fra før vet vi blant annet at de har svært god hukommelse og at de bruker «navn» på hverandre når de kommuniserer ved hjelp av sine plystrelyder.
Oversatte delfin-lyd
Delfin-eksperten Denise Herzing har, ved hjelp av en avansert undervannsoversetter, fått en delfin til å uttale et ord. (Illustrasjonsfoto).
Foto: Wilfredo Lee / ApMen selv om vi vet at delfinene bruker plystrelyder når de kommuniserer med hverandre, er det mye vi enda ikke vet når det gjelder deres kommunikasjon. Hva betyr de ulike lydene deres?
Akkurat det har ikke forskere funnet ut enda, men de har gjort et annet gjennombrudd som kan hjelpe dem med å forstå det i fremtiden.
Delfin-eksperten Denise Herzing har, ved hjelp av en avansert undervannsoversetter, fått en delfin til å uttale et ord.
Det høres nok ganske merkelig ut at en delfin har uttalt et ord, og som du kanskje skjønner gjorde den egentlig ikke det.
La oss forklare:
Herzing har gjennom flere år trent opp en gruppe delfiner til å lage nye plystrelyder - lyder som ikke finnes i deres «ordforråd». Opptreningen har også innebært at delfinene har knyttet disse nye lydene til objekter i vannet.
Målet med dette har i følge Herzing vært å få bedre innsikt i delfinenes kommunikasjon.
– Jeg ble lamslått
En sen sommerdag i fjor skjedde det delfin-eksperten lenge hadde ventet på. Plutselig kom det en lyd ut av undervannsoversetteren. «Sargassum», sa datamaskinen.
«Sargassum», som en en form for tang, var et ord Herzing hadde tilknyttet en spesiell plystrelyd, og som hun hadde lært delfinene å lage.
Da delfinen lagde denne spesielle plystrelyden, sa den dermed - etter all sannsynlighet, «Sargassum».
– Jeg reagerte med et «wow!». Vi hadde en match. Jeg var helt lamslått, sier Herzing til Science Daily.
Til tross for observasjonen, Herzing ser flere potensielle problemer. Lyden delfinen lagde har ikke blitt gjentatt senere, og lydprofilen ser noe annerledes ut enn den opprinnelige lyden eksperten lærte delfinen. Den har riktignok samme form, men den kom i en litt høyere frekvens.
Man vet heller ikke om delfinen sa «sargassum» fordi den så tang på havbunnen og skulle kommunisere dette til andre delfiner, eller om det var helt tilfeldig.
Likevel: Lyden finnes ikke i delfinenes repertoar, noe som tyder på at dette faktisk er et forsøk på å lage lyden Herzing har lært delfinen.
– Lovende forsøk
– Kult, mener zoolog Petter Bøckmann ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, om delfinforsøket.
Foto: UiOZoolog Petter Bøckmann mener forsøket er lovende.
– Dette er kult. Det er et lovende forsøk på å tolke delfiners språk, et fenomen vitenskapen har forsøkt finne ut av siden 50-tallet. Det at delfiner ser ut til å ha plukket opp ett ord er lovende, sier Bøckmann til NRK.no.
Han mener at selve idéen om å se etter mønstre er veien å gå.
– Vi mennesker er så bundet av vårt eget språk at det kan være vanskelig å vite hva vi ser etter, sier zoologen.
