Hopp til innhold

Frykter sabotasje på gassledninger gjennom Ukraina – kan gi europeisk energikrise

En tredel av oljen og gassen til EU går gjennom Ukraina – i rørledninger fra Russland. Dersom konflikten tilspisser seg ytterligere, kan det få dramatiske følger for energiforsyningen til mange europeiske land. Norge kan komme til å spille en nøkkelrolle.

Russisk gass til Europa gjennom rørledninger

Russland er den viktigste gassleverandøren til Europa og en stor andel av eksporten går i rørledninger gjennom Ukraina. EU har forsøkt å gjøre seg mindre sårbar i fall de russiske leveransene skulle utebli eller reduseres, men er fortsatt sterkt avhengig av de russiske forsyningene.

Foto: Svetlana Kozlenko / Ap

Ole Gunnar Austvik

Professor Ole Gunnar Austvik ser ikke bort fra at situasjonen i Ukraina kan få følger for energileveransene til EU.

Foto: Nupi

Russland har reagert svært skarpt på sanksjonene en rekke land har varslet og poengtert at det vil komme mottiltak.

At russerne skal bestemme seg for å stoppe energileveransene til Europa, tviler imidlertid ekspertene på.

Men dersom situasjonen eskalerer ytterligere, utelukker ikke Ole Gunnar Austvik, professor i energi ved BI og spesialist i politisk økonomi, at det kan oppstå store utfordringer.

– Sabotasjehandlinger

– Hvis urolighetene blir store nok kan det skje ulykker eller sabotasjehandlinger som kan stoppe forsyningene, sier han til NRK.

Landet verdens øyne er rettet mot for tiden, er i en unik posisjon på det energipolitiske verdenskartet.

Soldater i Ukraina

Frykten er stor for at den ustabile situasjonen i Ukraina skal eskalere. Svært mange soldater er nå på plass i det kriserammede landet.

Foto: DAVID MDZINARISHVILI / Reuters

– Ukraina har en helt sentral plass i gassforsyningen for Europa fordi mesteparten av den russiske gassen til EU går gjennom Ukraina, forklarer Austvik.

Slik sitter Moskva på et viktig forhandlingskort og maktpolitisk våpen idet stadig flere land nå varsler sanksjoner.

Skrudde igjen kranene

Justeringer i leveransene av olje og gass er virkemidler russerne tidligere har vist at de ikke er redd for å benytte seg av.

– Det var kriser både i 2006 og 2009 hvor de hadde såpass store uenigheter seg imellom, Ukraina og Russland, at russerne til slutt skrudde igjen kranene for at Ukraina ikke skulle få gass. Det førte til at EU heller ikke fikk gass, poengterer Austvik.

Det var midt på vinteren, og særlig i det østlige og sørlige Europa, hvor man knapt har alternativer til russisk gass, ble følgene dramatiske. Folk frøs i hjel, industrien stoppet delvis opp.

Professor Austvik tviler for at russerne med vilje vil skru igjen gasskranen nå, selv om de måtte være irriterte på EU. Til det er de for avhengige av inntektene.

Artikkelen fortsetter under bildet ...

Fryser i Bulgaria

Dette bildet ble tatt i et bulgarsk kloster i januar 2009, da russerne hadde stengt gasskranen til Ukraina - og energileveransene til Europa ikke nådde frem. For svært mange ble det en kald, og for enkelte også farlig opplevelse.

Foto: Petar Petrov / AP

Urolige markeder

Markedene er likevel urolige, påpeker oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets.

– Mandag spratt gassprisene opp med over ti prosent og oljeprisen økte med rundt tre dollar fatet, noe som er mye på kort tid. Markedene ble veldig bekymret for hvordan utviklingen i Ukraina ville være, sier hun til NRK.

Thina Saltvedt

Thina Margrethe Saltvedt er oljeanalytiker i Nordea Markets og følger utviklingen i Ukraina nøye.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Russland er den viktigste leverandøren av olje og gass til Europa. Det gjør at man begynner å bli nervøs for at det skal bli lite, spesielt gass. Selv om det ikke har vært noen problemer så langt, er man bekymret for hva som vil skje i fremtiden, legger hun til.

Stabile norske leveranser

Skulle det komme til problemer med den russiske eksporten til Europa, kan Norge måtte ta ansvar.

– Norge har en veldig viktig rolle fordi vi er et politisk stabilt land som har stabile leveranser av olje og gass til Europa. Norge kan ikke øke sin oljeproduksjon fra dagens nivå, men vi kan øke gassleveransene til Europa noe hvis det skulle bli behov for det.

– Hvis det skulle oppstå en krise, at mindre gass kommer fra Russland, vil Norge kanskje måtte skru opp kranene noe, for å bidra til å stabilisere energisituasjonen, sier Thina Margrethe Saltvedt.

SISTE NYTT

Siste nytt