Arne Anderson Stamnes skal undersøke Herlaugshaugen på Leka i neste uke.
Foto: NTNUHaugen kan opprinnelig ha vært 12 meter høy, med en diameter på over 70 meter. Dermed er den blant landets aller største gravhauger. Den er blant annet større enn gravhaugen som rommet Gokstadskipet utenfor Sandefjord.
Avdekker strukturer
– Vi skal undersøke haugen med en . Den vil avdekke alle strukturer inne i haugen, uten at vi graver i den, sier stipendiat Arne Anderson Stamnes ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.
- LES OGSÅ:
Stamnes skal sammen med noen kolleger bruke hele neste uke på undersøkelsen av en haug som det er knyttet mye mystikk rundt.
ligger altså på øya Leka, helt nord i Nord-Trøndelag. Sagnet stammer fra sagafortelleren Snorre Sturlason som skrev om kong Herlaug som gravde seg inn i haugen på Leka da Harald Hårfagre var på vei til Namdalen for å samle landet til ett kongerike.
Nektet å gi seg
Kong Herlaug var en av mange norske småkonger på slutten av 800-tallet, men ifølge sagnet nektet kong Herlaug å gi fra seg makten til Harald Hårfagre frivillig.
Han valgte heller å bli begravd levende inne i haugen, og 11 menn skal frivillig ha fulgt kong Herlaug inn i grava, skriver Snorre Sturlason.
Herlaugs bror, kong Hrollaug, overga seg til Harald Hårfagre. Som belønning skal han da ha blitt jarl over Namdalen.
Herlaugshaugen kan være fra rundt 870, og på slutten av 1700-tallet ble det gravd tre ganger i den.
Fant trestokker
– Det ble funnet rester av stokker med jernbeslag, og blant annet et skjelett av en person som satt lent mot en mur. Mange trodde det var kong Herlaug. Skjelettet ble stilt ut tidlig på 1800-tallet, men alt det materialet man fant inne i haugen, er blitt borte med tiden, sier Stamnes.
Det ble også funnet rester av et sverd og flere dyrebein. Men slett ikke hele haugen ble gravd ut.
– I dag er haugen rundt åtte meter høy, med en diameter på 62 meter. Vi tror ikke de kom helt til bunnen i haugen den gangen. Så vi håper å kunne avdekke det som er igjen inne i Herlaugshaugen i løpet av neste uke, sier Arne Anderson Stamnes.
Et stort skip
Herlaugshaugen er altså større enn de fleste andre norske gravhauger. Derfor har mange gjennom årene trodd det ligger et stort skip fra vikingetiden inne i den. Sammen med mye utstyr som en storkar som kong Herlaug ville ha med seg til dødsriket.
Nå kan sagnet om Herlaugshaugen komme nærmere en løsning i løpet av neste uke.
– Det blir veldig spennende. Vi ved Vitenskapsmuseet er en av to norske institusjoner som bruker georadar til arkeologiske undersøkelser, og det er nok av oppgaver som venter oss, mener Arne Anderson Stamnes.
Han har tidligere brukt georadaren blant annet til arkeologiske undersøkelser på Elgeseter i Trondheim og på Ekne i Levanger.
– Vi har mange store gravhauger og gamle kulturminner her i Trøndelag som bør undersøkes. Men nå skal vi i føste omgang konsentrere oss om Herlaugshaugen, sier Arne Anderson Stamnes.
