Pasienter på de kommunale sykehjemmene blir avkrevd størstedelen av pensjonene sine i egenandel. I tillegg krever kommunene det meste av eventuelle renteinntekter på bankinnskudd.
– Dagens regelverk er gått ut på dato, mener gruppeleder i Sør-Trøndelag Høyre, Torhild Aarbergsbotten.
- Les også: 773 millioner ubrukte eldrekroner
– Får ikke mye igjen av 40 års skatt
Eldre er villige til å betale for trygghet, men synes likevel det er dyrt.
Foto: Colourbox– Jeg har arbeidet ved meieriet i nesten 40 år, men får ikke mye igjen for skatten jeg har betalt, sier Hermann Røstad, sykehjemspasient på Ørland sykehjem.
Kommunen krever nesten hele pensjonen hans, og har han spart opp penger i banken, tar kommunen store deler av renteinntektene hans også.
– Visste du at du måtte ut med en så stor del av pensjonen din da du flyttet hit?
– Nei, det visste jeg ikke. Men vi får vel bare finne oss i det, sier Røstad.
- Les også: Må betale 70.000 i året for å bli luftet
Kjenner ikke til egenandelen
Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at det kan kreves 75 prosent av pasientens inntekter i egenandel. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent.
Under en tilstelning for Ørlands pensjonister, der det var samlet ca 120 eldre, spurte NRK om de var klar over egenandelen på institusjonene.
Resultatet ble at mindre enn halve forsamlingen rakk opp handa og slik ga uttrykk for at de kjente til ordningen.
Hermanns ektefelle Borghild er alene med hus og hjem etter at han flyttet til sykehjemmet.
– Vi betaler for at han skal ha det trygt. Men jeg har bare uføretrygd selv, og har blant annet store utgifter på utbedringer av det gamle huset vårt, sier hun.
– Dette er drøyt
Et rom på et sykehjem kan koste både brukeren og familien dyrt.
Foto: Svein Sundsdal / NRK– I Ørland kommune utgjør brukernes egenandel i underkant av 15 prosent av kostnadene ved en sykehjemsplass. Dette tilsvarer 6,3 millioner årlig, sier økonimisjef i Ørland kommune, Gaute Krogfjord.
Ifølge Krogfjord er prosentandelen brukerbetaling på rundt 15 prosent i hele landet.
– Hvordan reagerer de eldre på dette?
– Når du blir helt hjelpeløs bryr du deg kanskje ikke så mye om penger, da er hovedsaken å få godt stell. Men hvis du har noe behov for klær og utstyr, sosiale ting og gaver til familie, er det ganske drøyt, sier leder i Ørland eldreråd, Peggy Finbo.
- Les også: Pleierne vil ikke på sykehjem
– Uheldige effekter
Finboe mener en effekt av de store kostnadene er at noen forsøker å holde ut å være hjemme så lenge som mulig, med den belastning det kan medføre på ektefelle og øvrig familie.
– Og når en av ektefellene flytter til sykehjemmet, vil den som blir igjen hjemme oppleve en vesentlig reduksjon av familiens inntekt, sier hun.
Dette skal det tas hensyn til, men Finboe mener mange likevel får det tøft.
Torhild Aarbergsbotten er gruppeleder i Sør-Trøndelag Høyre og opposisjonsleder i Ørland kommunestyre. Hun mener ordningen er moden for revisjon.
– For enkelte kan dette slå veldig skjevt ut. Det er alltid en utfordring å finne en ordning for godtgjøring av denne type tjenester, men nå har dagens regelverk gått ut på dato. Vi må få løsninger som er tilpasset den enkeltes behov.
