Avfallsmengden begynte å synke allerede i fjor høst, samtidig med at nedgangstidene slo til for fullt også i folks lommebøker.
Først var trenden mest tydelig for papiravfallet fra privatboliger. Volumet på papir og papp gikk ned med henholdsvis tre og fire prosent de to siste kvartalene i fjor. Men etter nyttår er utslagene store for de fleste typer husholdningssøppel.
Størst er reduksjonen i grovavfallet som vi blant annet leverer til gjenvinningsstasjonene. De tre første månedene i år kastet vi 13 prosent mindre av denne typen avfall enn i samme periode i fjor. Samtidig har mengden restavfall som hentes hjemme gått ned med fem prosent.
Innsamlingen av returpapir og papp gikk ned med åtte prosent i årets tre første måneder. Dessuten havnet én prosent mindre matavfall på fyllingene enn i tilsvarende periode i fjor.
Første registrerte nedgang
Tallene stammer fra en undersøkelse som interesseorganisasjonen Avfall Norge har gjennomført blant medlemmene sine.
Avfall Norge organiserer aktører i avfallsbransjen, med hovedvekt på kommuner og interkommunale selskaper som dekker omtrent 95 prosent av Norges befolkning. Den nye undersøkelsen omfatter ikke renovasjon fra industri og næringsliv.
Avfallsmengden har økt jevnt og trutt her i landet siden 1992, som var det året da registrering av volumet startet. De siste 17 åra har det ikke vært noen nedgang i den norske søppelmengden fra privatfolk. Før nå.
I takt med den norske velstandsutviklingen ble avfallsmengden mer enn fordoblet fra 1992 og fram til 2007. Da kastet vi over to millioner tonn, et gjennomsnitt på 429 kilo per innbygger. Halvparten av dette ble sortert.
- Betydelig nedgang
- Nedgangen i årets første kvartal er betydelig. Likevel er vi ikke veldig overrasket, ettersom medlemmene våre har rapportert om dette en stund nå. Men ingen hadde vel trodd noe slikt for ett år siden. Det er åpenbart at nedgangen har sammenheng med finanskrisen, sier rådgiver Henrik Lystad i Avfall Norge.
Han ser ikke bort fra at den synkende mengden kan bli et problem for enkelte kommuner og avfalsselskaper i den forstand at de har investert i dyre avfallsanlegg som er konstruert for en utvikling der folk kaster stadig mer.
- Men generelt sett er det bra at avfallsmengden går ned. Selv om det hadde vært enda bedre om nedgangen var et resultat av en systematisk utvikling over tid og ikke et brått fall på grunn av økonomisk krise, sier Lystad.
Han mener det er naturlig at den største nedgangen kommer fra grovavfallet. Denne typen avfall henger gjerne sammen med innkjøpsvaner og oppussing av boliger, noe som har endret seg ganske mye etter at folk flest begynte å stramme inn på livreima. - Grovavfall er et velstandsfenomen, fastslår Henrik Lystad.
Også i nabolandene
Situasjonen i Norge er identisk med utviklingen i nabolandene våre. I januar sank søppelmengden fra svenske husholdninger med sju prosent (restavfall) og hele 18 prosent (grovavfall).
Noen av de største gjenvinningsstasjonene i Danmark melder om en tilsvarende nedgang det siste halvåret. - Jeg har jobbet med dette i 10 år og har aldri opplevd noe liknende, sier avfallskonsulent Lisa Nielsen til den danske avisa Jyllandsposten.
Enkelte danske gjenvinningsstasjoner vurderer nå om de skal holde stengt noen dager i uka på grunn av synkende pågang fra publikum. Så langt er det ennå ikke kommet i Norge.
