Minstelønna for arbeiderne var i fjor 765 kroner (1090 rand) i måneden på vinplantasjene i Sør-Afrika, med en arbeidsuke på 45 timer. Dette er godt under halvparten av hva landets ufaglærte fabrikkarbeidere tjener.
En sørafrikansk lærer eller politibetjent tjener 10 ganger så mye. Minstelønn i vinindustrien ble lovbestemt i 2003, men mange av vingårdene betaler likevel mindre enn dette.
Spørsmålet er blant annet hvordan 25 kroner om dagen kan brødfø en familie i et land der tilbudsprisene i matvarebutikken nå ligger på nivå med matprisene i Tyskland.
Får ikke organisere seg
Dessuten er det ikke vanlig at vinarbeiderne organiserer seg. Både fordi fagforeninger nektes adgang til mange av vingårdene, og fordi farmere betaler organiserte arbeidere med kontanter eller frynsegoder for at de skal melde seg ut.
De som likevel blir medlemmer risikerer dårligere vilkår enn ikke-organiserte på samme gård. Jo lenger vekk man kommer fra landets juridiske sentrum Cape Town, jo større er sannsynligheten for denne typen lovbrudd, melder det danske Forbrukerrådet.
Akseptabelt?
Skal vi som forbrukere akseptere dette, eller bør vi reagere? Forbrugerrådets tidsskrift stiller spørsmålet etter å ha gjennomført en større undersøkelse av forholdene for de ansatte på de framgangsrike sørafrikanske vingodsene. Mesteparten av produksjonen skjer i Stellenbosch-området i provinsen Western Cape.
Vin fra Sør-Afrika er kjent for god kvalitet til hyggelige priser, og er blitt meget populær på de betalingsvillige markedene i Europa og USA. Landet er verdens åttende største vineksportør. Mellom 1992 og 2007 økte eksporten fra 11 milloner til over 300 millioner liter årlig.
Norge er ett landene som har tatt imot denne vinen med åpne armer etter at apartheidsystemet falt i 1994. I fjor kjøpte vi 1.637.000 liter, en økning på 12 prosent (rødvin) og 2,4 prosent (hvitvin) fra året før.
Sørafrikansk vin blir stadig mer populær i Norge.
Foto: Falch, Knut / SCANPIXLiten endring siden apartheid
Det danske forbrukertidsskriftet fastslår at den sørafrikanske vinindustriens suksess bygger på regelrett slavearbeid. Stadig flere av de ansatte er sesong- eller dagarbeidere som kastes ut av gårdshyttene de bor i når bemanningen skal skiftes ut.
Vinarbeiderne lever isolert i usle boliger, i småsamfunn preget av en alkoholisert og voldelig kultur. Skolegang og god ernæring er mangelvare, og mange kjenner ikke sine lovbestemte rettigheter.
Sør-Afrika er det landet i verden der flest barn fødes med føtalt alkoholsyndrom, en medfødt tilstand som skyldes mors inntak av alkohol under svangerskapet. En sykdom som det ikke finnes effektiv behandling mot.
Alkoholmisbruk er i det hele tatt et stort problem i vindistriktene i Western Cape. I dag finnes det for eksempel 30.000 såkalte skjulte barer i området, en av etterlevningene fra den gang lønna til arbeiderne bestod av vin.
Verre og verre
Selv om demokratiet snart feirer sine første 15 år i landet, lever altså vingårdenes ansatte et begredelig liv som på mange måter minner om forholdene under apartheidsystemet.
Og situasjonen blir stadig verre, ifølge det danske Forbrukerrådet. Organisasjonen stiller spørsmålet om vinelskere bør velge sørafrikansk, eller la flaskene bli stående urørt i butikkhyllene.
- En boikott vil ikke hjelpe, svarer generalsekretæren i Sør-Afrikas fagforening for kvinnelige landarbeidere, Wendy Pekeur. - Det er lave priser som gjør at de ansatte lider.
Hun oppfordrer detaljhandelen i Europa om å bruke sin makt til å tvinge farmerne til å behandle arbeiderne redelig.
Fairtrade?
Den sør-afrikanske sosiologiprofessoren Joachim Ewert og Tony Ehrenreich fra fagforbundet Cosatu (Congress of South African Trade Unions) mener på sin side at fairtrade-sertifisering er veien å gå.
Men Wendy Pekeur tror ikke dette er nok. - Bonusen blir liten uansett. Utover minstelønnen blir det lite å leve av, sier hun.
Det hører med til historien at noen få vingårder drives etter andre prinsipper enn det som ellers er vanlig i Sør-Afrika. Der har arbeiderne greid å kjøpe seg inn som medeiere og får dermed deler av utbyttet, samt muligheter for skolegang og karriere i firmaene.
LES OGSÅ:
