Har du tenkt på hvor mye avisa du abonnerer på veier? Noen aviser er ekstra tunge, og nesten dobbelt så tunge som den faktiske avisa. Det har reklameinnstikk skylda for.
160 norske aviser har innstikk i avisene, og andelen innstikk har økt med over 10 prosent viser ferske tall fra institutt for reklame og mediestatistikk.
Samtidig velger flere å merke postkassa si med klistremerket: «Uadressert reklame, nei takk!». Dermed blir avisbunkene stadig tyngre, fordi reklamen i større grad kommer sammen med avisa enn før.
– Ikke avisenes oppgave
Når flere reserverer seg mot reklame tar innstikk i avisene over.
Daglig leder i Grønn Hverdag, Espen Heggedal.
Foto: Grønn HverdagDaglig leder i Grønn Hverdag, Espen Heggedal, mener at det ikke er avisenes oppgave å sørge for at husstandene får reklame på dørmatten eller i postkassen.
– De deles jo ut på dørene fordi de er aviser. Men nå ser de ut som juletrær og noen er dobbelt så tunge på grunn av alle innstikkene, sier han.
– Dessuten rister mange avisa så reklamen går rett i søpla, mye av reklamen kommer aldri inn på stuebordet.
Han håper mer av dagens reklame kan bli nettbasert og ønsker å hjelpe mediene til å finne mer bærekraftige løsninger.
– Ønsketenkning
Administrerende direktør i Aftenposten Sondre Gravir forteller at de har en positiv utvikling på innstikkinntektene sine.
Han mener Grønn Hverdag hever seg over dagens medievirkelighet, og bedriver ønsketenkning.
– Aftenposten klarer ikke å finansiere avisen gjennom journalistisk virksomhet. Derfor er innstikk og annonser livsviktig. Det er urealistisk å se for seg papiraviser uten annonser, da ville det redaksjonelle innholdet i avisen blitt betydelig svekket, sier han.
Avhengige av innstikk
El-giganten Elkjøp er blant mange aktører som har innstikk i store norske aviser.
Kommunikasjonsrådgiver Line Lauvsnes Oddekalv, sier de taper kunder uten avisinnstikkene.
Foto: ElkjøpDe sender ut over én million eksemplarer av sin reklameavis i uka, og innstikkene sendes ut både som uadressert reklame og som innstikk i Dagsavisen og Aftenposten.
– Vi gjorde en test i fire byer for noen år siden og kuttet ut reklamen i postkassene. Salgstallene gikk nedover og kundene forsvant, sier kommunikasjonsrådgiver Line Lauvsnes Oddekalv.
Ser dilemmaet
Heggedal i Grønn Hverdag sier han ser dilemmaet til annonsørene, men sier at vi i et stort perspektiv må gjøre noe med forbruket vårt.
Ifølge Heggedal transporteres mellom 60 og 80 000 tonn papir rundt til norske postkasser hvert år.
– Vi er ikke imot papir, men mot unødvendig avfall. Folk flest ønsker ikke uadressert reklame.
Han ønsker å snu dagens prinsipp, slik at de som ønsker reklame aktivt må be om det, med for eksempel et klistremerke på postkassa, i motsetning til dagens system der man aktivt må reservere seg mot reklame.
– Systemet i dag fungerer ikke slik folk ønsker det.
