– Palmeoljeindustrien er en av de verste industriene i verden når det gjelder regnskograsering. At Oljefondet nå selger seg betydelig ned i den sektoren, er veldig gledelig og et viktig signal til palmeoljeindustrien om at de ikke driver en bærekraftig og forsvarlig industri, sier Nils Hermann Ranum, avdelingsleder i Regnskogfondet.
Da sentralbanksjef Øystein Olsen og Oljefond-sjef Yngve Slyngstad la frem tallene for Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, i 2012 i formiddag, viste de at fjoråret ble det nest beste i fondets historie.
Fondets markedsverdi økte med 504 milliarder kroner til totalt 3816 milliarder i løpet av 2012.
Hadde millioner i «verdens verste selskap»
Samtidig gjorde Olsen og Slyngstad det klart at Oljefondet har solgt seg ut av en rekke selskaper som produserer palmeolje.
«Enkelte palmeoljeprodusenter ble trukket ut av referanseporteføljen fordi deres langsiktige forretningsmodell ble ansett som lite bærekraftig,» opplyses det i årsrapporten.
Det globale forbruket av palmeolje er doblet de siste ti årene. Den store etterspørselen har gjort at mer regnskog må hogges eller brennes ned for å gjøre plass til nye eller større plantasjer.
- Les også:
I fjor ble det klart at Oljefondet hadde investert i aksjer for 382 millioner kroner i selskapet Wilmar. Selskapet ble kåret til verdens miljøverstingselskap av nyhetsmagasinet Newsweek to år på rad.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Regnskogfondet: – Veldig gledelig
Nå er Wilmar blant selskapene Oljefondet har solgt seg ut av.
– Vi er veldig glade for dette, selv om jeg må si at det var på høy tid, sier Ranum til NRK.no.
Ifølge årsrapporten som ble lagt frem i dag, solgte Oljefondet i første kvartal i fjor seg ut av 23 selskaper som de mente ikke produserte palmeolje på en bærekraftig måte.
– Vi investerer i selskaper hvor vi tror det kan være en forventet god avkastning. De må ha en forretningsmodell som vi oppfatter som bærekraftig, sa Yngve Slyngstad på dagens pressekonferanse.
– Tradisjonelt har Norges Bank vært mer opptatt av lønnsomhetssiden, sier Ranum.
– Ved at de nå selger seg ut av deler av palmeoljeindustrien, kan det se ut som de utvider bærekraftbegrepet til også å gjelde den miljømessige og sosiale bærekraftigheten.
Øker investeringene i annen «versting»
Oljefondets investeringer i palmeoljebransjen redusert med over 40 prosent sammenlignet med året før.
Men samtidig som Oljefondet har solgt seg ut av noen av palmeoljeselskapene, har de økt investeringene i andre.
Oljefondet har for eksempel mer enn firedoblet investeringene i det malaysiske selskapet Sime Darby, som har fått kritikk for å drive skadelig virksomhet, forårsake alvorlig miljøødeleggelse og konflikt med lokalbefolkningen.
– Det gir et litt pussig signal. Norges Bank har noe å rydde opp i også i løpet av dette året, sier Ranum.
I fjor viste beregninger fra Regnskogfondet at Oljefondet investerte 82 milliarder kroner i selskaper som skader regnskogen, noe som var 27 ganger mer enn det Oljefondet brukte på å bevare regnskogen.
I år er disse investeringene redusert til 75,4 milliarder kroner, ifølge Regnskogfondet.