Hopp til innhold

Folk flytter fra øyene tross milliarder til bru

Bruer og tunneler redder ikke folketallet på øyer i grisgrendte strøk. En gjennomgang NRK har gjort viser at folk flytter selv om de får dyre fastlandsforbindelser.

Fastlandsforbindelsene 2013

Hamnvik på Rolløya med Andørja i bakgrunnen

FÅ UNGE: Etter at Rolla fikk kjørevei helt til fastlandet, har 15 prosent av innbyggerne forlatt øya. Mange av dem er unge som har flyttet andre steder for å gå på skole eller jobbe.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

I havgapet sør for Senja ligger de naturskjønne øyene i Ibestad kommune.

I 1994 håpte innbyggerne at brua mellom Andørja og fastlandet skulle føre til befolkningsvekst og flere arbeidsplasser. Seks år senere sto jubelen i taket da kommunen fikk en undersjøisk tunnel som i tillegg gjorde det mulig å kjøre fra Andørja til Rolla.

I alt har veiprosjektene kostet over 590 millioner i dagens kroneverdi.

Men fastlandsforbindelsen har ikke ført til flere innbyggere. Som i de fleste øykommuner i Nord-Norge og Trøndelag har det motsatte skjedd.

Nå har én av tre forlatt Ibestad.

Det kan se ut som det er en del feilinvesteringer. Distriktspolitikere prioriterer ofte sine egne distrikter.

Helge Brunborg, forsker.

Hindrer ikke fraflytting

NRK har sett på 40 veiprosjekter som har knyttet øysamfunn til fastlandet de siste 30 årene.

  • Se fullstendig oversikt over alle prosjekter i kartet øverst i saken

I 14 av de 19 bru- og tunnelutbyggingene i nordfylkene og Trøndelag har folketallet falt også etter at fastlandsforbindelsen var på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Mjøsundbrua

INGEN VEKST: Mjøsundbrua skulle redde øykommunen Ibestad i Sør-Troms fra fraflytting. Men én av tre har forlatt Ibestad etter at brua kom i 1994.

Foto: Linda Reinholdtsen

Prislappen for de 14 prosjektene er samlet sett over fire milliarder kroner dersom man regner om til 2013-verdi.

Forsker: – Naivt å tro at bru er nok

Innbyggertallet på Sandhornøy har for eksempel falt med 36 prosent etter at brua kom. På Tjeldøya i Nordland har folketallet sunket med 40 prosent siden de fikk bru i 1986. To av fem i Vardø kommune er borte etter at Vardøya fikk undersjøisk tunnel til fastlandet i 1983.

Helge Brunborg

DESENTRALISERING: Helge Brunborg i SSB sier arbeidsplasser og studiemuligheter betyr mer for bosetningsmønstre enn fastlandsforbindelser.

Foto: NRK

NRKs gjennomgang viser at øykommuner som ligger langt fra byer og sentrale strøk ikke klarer å holde på innbyggerne sine selv om de slipper ferje og båt for å komme seg til fastlandet.

– Hvis du bygger ei bru til en liten øy som ikke sogner til en større by, eller det ikke er et næringsliv som trenger transport til eller fra denne øya, så kan du ikke regne med at det har noen særlig virkning på innbyggertallet, sier seniorforsker Helge Brunborg ved Statistisk Sentralbyrå.

Jeg fikk det jo inn med morsmelka at vi skulle ha bru.

Erling-Rune Tømmervik, bonde.

Han mener det er naivt å tro at en fastlandsforbindelse i seg selv er nok til å stanse en negativ befolkningsutvikling.

– Det kan se ut som det er en del feilinvesteringer. Distriktspolitikere prioriterer ofte sine egne distrikter, sier Brunborg.

Over hele Norge blir det blir det færre små lokalsamfunn mens tettsteder og byer vokser. Ifølge SSB-forskeren er ikke veiforbindelse til fastlandet i seg selv nok til å stanse sentraliseringen.

– Folk vil bo mer sentralt, enten det er på grunn av arbeidsplasser, boliger, studier eller skole, sier Brunborg.

Utviklingen skyldes blant annet at stadig færre nordmenn jobber innen jordbruk, fiske, skog og industri.

– Det er tunge trender som ligger bak, sier han.

– Vi trodde utviklingen ville snu

Men lokalpolitikerne som kjempet for fastlandsforbindelsen til øyene i Ibestad kommune tror fraflyttingen hadde vært verre uten bru og tunnel.

– Statistisk sentralbyrå la fram prognoser som viste at folketallet kom til å falle kraftig. Vi trodde fastlandsforbindelsene kunne snu utviklingen, sier tidligere Høyre-ordfører Arne Ekman.

Artikkelen fortsett under bildet:

Henry Bertheussen (Sp) og Arne Ekman (H)

KAMPSAK: Henry Bertheussen og Arne Ekman (t.h.) kjempet begge for fastlandsforbindelse mellom Rolla og Andørja da de var kommunepolitikere. De mener at investeringen var verdt det selv om folketallet fortsatte å falle.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

NRK møter han ved Ibestad-tunnelen som går under havbunnen mellom Rolla og Andørja.

Kampen for bru og tunnel var noe av det første Ekman satte i gang med da han ble ordfører for 30 år siden. Han angrer ikke.

– Dersom vi ikke hadde fått fastlandsforbindelsene, hadde det sett mye verre ut med folketallet, mener Ekman.

– Synes du det var verdt det å bruke flere hundre millioner kroner når du nå ser at folketallet har falt så kraftig?

– Ja, selv med fallende folketall så var det uhyre viktig å få fastlandsforbindelse, sier Ekman.

Fikk brudrømmen inn med morsmelka

ektepar øy

SATSER: Erling-Rune Tømmervik og kona Torild Albertsen satser på Sundøya og bygger opp Solbakken selskapshage i lokalene der den gamle skolen lå.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

Om lag 50 mil lenger sør, på Sundøya i Helgeland, er også bonde Erling-Rune Tømmervik glad for at øya han bor på fikk fastlandsforbindelse i 2003.

Kampen for fastlandsforbindelse startet lenge før Tømmervik (50) ble født.

– Jeg fikk det jo inn med morsmelka at vi skulle ha bru, og det måtte vi jo jobbe for. Vi var en veldig sammenspleiset plass, fordi vi hadde en felles sak, sier han til NRK.

I dag, ti år etter at det ble brukt 176 millioner kroner på ei bru til 129 innbyggere, har folketallet gått ned til 101.

I 2003 fikk skoleelevene æren av å åpne brua. Nå er skolen lagt ned. Det samme er postkontoret og butikken.

Likevel sier de som er igjen at de er glade for brua. Forbindelsen til fastlandet har gjort livene deres mye lettere, og fører til at flere kommer over til øya på besøk.

– Mange innvendte at det var mye penger for få innbyggere. Men vi er ikke noe mindre verdt vi som bor her enn de som bor andre steder. Jeg unner også andre småsamfunn å få fastlandsforbindelse, sier Sp-politikeren.

Artikkelen fortsett under bildet:

sundøya

KJEMPET LENGE FOR BRU: Brua som knytter sammen Sundøya til Leirfjords fastland kostet 176 millioner i 2003. Befolkningsveksten innbyggerene drømte om, uteble.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

Vekst på bynære øyer

NRKs gjennomgang viser imidlertid at bruer og tunneler som forbinder øysamfunn med sentrale strøk lykkes i å stagge fraflyttingen.

Flere bynære øyer har opplevd en kraftig befolkningsvekst etter at fastlandsforbindelsen kom.

Etter at Bjorøya i Fjell kommune fikk undersjøisk tunnel til Bergen i 1996, har folketallet mer enn doblet seg – fra 379 innbyggere til 827.

Det samme skjedde da de åtte øyene i Rennesøy kommune i Rogaland fikk fastlandsforbindelse på begynnelsen av 1990-tallet. Siden 1992 har folketallet økt med 80 prosent.

– Man kan bygge flere boliger, som øker pendlingsområdet. Men i små kommuner i Nord-Norge, hvis det ikke er et næringskraftig by- eller tettstedssentrum i nærheten, så vil du ikke få den effekten, sier Brunborg i SSB.

Bruer og tunneler redder ikke folketallet på øyer i grisgrendte strøk. En gjennomgang NRK har gjort viser at folk flytter selv om de får dyre fastlandsforbindelser.

NETT-TV: Folk flytter fra øysamfunn trass investeringer i fastlandsforbindelser.