Over 28.000 polakker betalte ikke skatt i fjor

I skattelistene for 2010 var 43.982 personer registrert med poststed Polen. 28.027 – godt over halvparten – av disse hadde minimalt eller ingen inntekt i fjor, og null i skatt, viser en gjennomgang NRK.no har gjort.

– Det er helt opplagt at en del av disse har svart arbeid, sier Øyvind Strømme, direktør i Skattedirektoratet, til NRK.no.

– Ingen logikk

Arbeidsinnvandringen fra Polen er den største siden andre verdenskrig i Norge. Ved nyttår var det registrert 55.000 polske arbeidstakere i Norge, men det reelle tallet er trolig høyere. Både forskere, skattemyndigheter og finanspolitikere er enige i at polske arbeidere har vært en grullgruve for norsk næringsliv og veldferdsstaten. Men medaljen har en bakside – svart arbeid.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister her!

Samme dag som skattelistene offentliggjøres, slipper forskningsstiftelsen Fafo rapporten ”Polonia i Oslo 2010”. Den avdekker at svart arbeid er et stort problem blant arbeidstakere fra Polen i hovedstaden. Hele 26 prosent av de polske arbeidstakerne i bygningsbransjen sier at de verken har kontrakt eller betaler skatt av inntekten sin. I renholdsbransjen er tallet 56 prosent.

– Vi har dokumentert en stor andel som verken betaler skatt til Norge eller Polen, sier Fafo-forsker Line Eldring til NRK.no. Hun har sammen med Jon Horgen Friberg utarbeidet rapporten.

Det kan være flere grunner til at en arbeidstaker fra Polen står oppført med null i inntekt og skatt i norske skattelister. Både sesongarbeid, skatteavtaler og fradrag forklarer noe – men langt i fra alt, mener skattemyndighetene.

• LES OGSÅ: Vanskeligere å snoke på skatten i år Vanskelegare å snoke på skatten

– Vi er overbevist om at en god del av forklaringen er svarte inntekter. Det er ikke noen logikk i at folk skal reise fra Polen til Norge for å jobbe, for så å bruke nesten alt de tjener på å reise hjem, sier sjef for Skattekrim i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen, til NRK.no.

Fafo utførte tilsvarende undersøkelse blant polske arbeidstakere i 2006. Funnene fra de to undersøkelsene i bygg- og renholdsbransjen er nedslående for de som trodde at svart arbeid kun var voksesmerter etter utvidelsen av EØS-landenes åpne indre marked.

Tvert i mot har det svarte arbeidsmarkedet befestet posisjonen.

• HER KAN DU SØKE: Se hvor det gjøres i år

– Ikke dårlig moral

– Dessverre er ikke de usikre midlertidige jobbene et springbrett inn i mer ordinære jobber. Det har etablert seg et stort marked for svart arbeid, hvor mange sitter fast i et slags løsarbeidersegment, sier Eldring.

De vil likevel ikke gi polakkene hovedskylden for den dystre utviklingen. I bygg- og anleggsbransjen, og innen renhold råder det en ukultur som gjør det vanskelig å være lovlydig arbeidstaker, mener forskerne. Mange som innrømmer svart arbeid, sier i Fafo-undersøkelsen at det ikke er en optimal løsning. Egentlig ønsker de å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet, hvor bedre lønn og ordnede arbeidsvilkår lokker.

• GAMLE SKATTELISTER: Søk i skatten for 2009 og bakover her

– Det blir feil å forklare dette med moral. Det handler først og fremst om strukturene i arbeidslivet. Her ser kunder og arbeidsgivere muligheter til billig arbeidskraft, og det konkurreres beinhardt på lave priser. Til sammenlikning ser vi at polakkene stort sett betaler skatt når de dukker opp i andre bransjer. Trekk ved arbeidsmarkedet er bedre egnet til å forklare dette enn trekk ved arbeidstakerne, sier Jon Horgen Friberg.

– Når jeg hører dette, tenker jeg at vi har en stor utfordring. Mange vil jobbe hvitt, og vi må gjøre det enklere å gjøre det for utenlandske arbeidstakere som vil jobbe her, sier direktør Øyvind Strømme i Skattedirektoratet.

• LES OGSÅ: Positive til «gjemte» skattelister

Når en utenlandsk statsborger fra EU/EØS/EFTA-landene kommer til Norge, må vedkommende registrere seg hos Utledingsdirektoratet, for å få såkalt D-kort. Da blir man i utgangspunktet skattlagt i Norge. Men det er ingen automatikk i at dette faktisk skjer, eller at arbeidsgiver sjekker at det blir gjort. Myndighetene har heller ikke oversikt. Tallet over polske nullskatteytere kan i realiteten være høyere enn det som står i skattelistene.

– Ikke vanskelig å jobbe hvitt

– Registrering kan gjøres på nettet, og vi har sider på både polsk og engelsk. Men det er opplagt at flere burde gjøre dette, sier Strømme.

Skattekrim-direktør Jan-Egil Kristiansen mener at det norske arbeidslivet i utgangspunktet er godt tilrettelagt for hvitt arbeid for de som kommer utenfra.

– Reglene er ikke så komplekse, jeg tror ikke det er det som er grunnen til dette. Faktisk er de til dels gunstige, blant annet slipper man arbeidsgiveravgift innenfor visse grenser, og det er ikke nødvendigvis dyrt å ha utenlandsk arbeidskraft lovlig ansatt. Så skal man jo betale skatt, og prisen blir høyere, men vanskelig er det ikke. Det er fullt mulig å drive og jobbe hvitt i Norge hvis man vil, sier han.

• LES OGSÅ: Nordmenn elsker skattelister

Leder av finanskomiteen på Stortinget, Torgeir Micaelsen, påpeker at unndratt skatt bare sender mer av skatteregningen ut til fellesskapet.

– Hadde alle gjort opp for seg og vi hadde fått bukt med dette problemet, tror jeg vi kunne redusert for eksempel skatten folk betaler på lønn betydelig.