Giftmord, svik og maktkamp

Det slår iskaldt innover ham når verken sjåføren eller hans nærmeste medarbeidere svarer på telefonanrop.

Han er i akutt livsfare. Omgitt av tidligere undersåtter som nå plutselig er hans dødelige fiender, hvor skal han flykte?

Men den erfarne politimannen Wang Lijun kjenner revens taktikk, og har lenge visst at han må ha en siste utvei i bakhånd.

Han løper ned til garasjen, kaster seg i bilen og kjører i all hast ut av kjempebyen Chongqing sørvest i Kina. Kursen går strake veien vestover, mot hovedstaden Chengdu i naboprovinsen Sichuan, der det finnes et amerikansk konsulat. Han må nå fram før fienden klarer å fange ham.

Bak ham på veien jakter flere hundre politifolk, etter at alarmen gikk om at den avsatte politisjefen hadde stukket av fra hjembyen.

Forræderen

USA – det er dit han vil søke tilflukt og asyl. Landet som står for rettssikkerhet, demokrati og frihet – verdier han selv har kjempet mot gjennom sin karriere i det kommunistiske Kina.

Nå er han på vei til redningen, med et byttemiddel i stresskofferten: Dokumenter som viser hvordan sjefen og hans familie er involvert i drap, korrupsjon og maktmisbruk. Vil det være nok for å gi ham asyl i USA?

Chongqings tidligere politisjef Wang Lijun er på vill flukt. Underveis til å forråde sitt land, sitt parti og ikke minst sin sjef og nære venn, partisekretær i byens kommunistparti – og dermed Chongqings mektigste mann – Bo Xilai.

Wang vet så altfor godt at dersom Bo’s styrker klarer å få tak i ham, venter døden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kamp mot Triadene – den kinesiske mafiaen

Bo Xilai og Wang Lijun hadde kjent hverandre lenge da Bo i 2007 ble utnevnt til partisjef i storbyen Chongqing med 35 millioner innbyggere.

Wang var en politimann beryktet for sine effektive, men ofte brutale metoder, og Bo ville ha ham som sjef for politistyrkene i byen.

Slike utnevnelser er, som de fleste utnevnelser i Kina, politisk bestemt av ledere i Kommunistpartiet.

Bo og Wang satte i gang en stor kampanje for å utrydde gjengkriminaliteten i Chongqing, som hadde fått utvikle seg under tidligere, korrupte kommunistledere.

Noen av disse lederne ble arrestert og henrettet, og tusenvis av medlemmer av den kinesiske mafiaen, triadene, havnet bak lås og slå. Kampanjen var populær blant vanlige folk, som følte at byen ble tryggere.

Enorme forskjeller mellom fattige og rike

Bo Xilai satte mye inn på å bygge seg opp som en folkets beste venn og forsvarer.

Nesten hver morgen var han toppoppslag i de lokale avisene, med artikler som var gjennomgått og sensurert av ham selv kvelden i forveien.

Han framsto som en partileder som ville bekjempe korrupsjonen og jevne ut forskjellene mellom folk, og satte i gang bygging av billige boliger til de mindre rike i samfunnet.

Til tross for at Kinas kommunistparti offisielt står på de fattige massenes side, har kommunistlederne og deres familier karet til seg så enorme formuer gjennom korrupsjon og favorisering at Kina i dag er et av landene i verden med størst forskjell mellom rike og fattige.

Bo Xilai var tilsynelatende ikke en av disse korrupte rikingene.

Mao-sitater på mobilen

Tvert imot forsøkte han å profilere seg som en leder til venstre i Kommunistpartiet, og satte i gang en ny kampanje om at folk i byen skulle synge gamle røde sanger fra tiden da den tyranniske diktatoren Mao Zedong styrte Kina og alle folk var like – fattige.

Byens fjernsynskanaler fikk ordre om å kutte ut reklame og underholdning, og i stedet sende revolusjonære programmer i beste sendetid.

Til Chongqings 13 millioner mobilkunder sendte han også ut såkalte røde tekstmeldinger, med revolusjonære sitater fra Maos lille røde bok.

Mange av Bo Xilais partikamerater stusset over hans bruk av Mao-sitatene fra den såkalte Kulturrevolusjonen, en forferdelig og brutal periode for alle kinesere – også for svært mange partimedlemmer.

Bo Xilais far, Bo Yibo, som var en av Maos nærmeste medarbeidere og en høytstående kommunistleder, ble straffet av Mao i denne perioden.

Han ble torturert av Maos Rødegardister og holdt fengslet i 15 år. Kona hans ble slått i hjel, og de fleste av barna, blant dem Bo Xilai som da var 17 år, havnet også i fengsel.

Maktglad og uten skrupler

Både far og sønn Bo holdt likevel fast ved kommunismen og partiet da de ble sluppet ut etter Kulturrevolusjonen. De visste at det var her makten lå, og Bo Xilai ville ha så mye makt han kunne få. Han ville nå toppen.

Én viktig ting hadde han lært av Mao: Det man sa til folket behøvde ikke å samsvare med det man gjør og slik man lever. Mens Mao preket nøysomhet og likhet til folket, veltet han seg i luksus bak høye murer.

I Chongqing avdekket advokater at Bo og Wangs kampanje mot gjengkriminaliteten ble ført med metoder som til forveksling kunne likne Maos.

Mange av de arresterte ble holdt fengslet og torturert – uten lov og dom.

En rekke rike forretningsfolk mistet alle sine eiendommer etter beskyldninger om at de hadde forbindelser med mafiaen, uten at noen bevis ble lagt fram.

Også advokatene som forsvarte dem ble utsatt for forfølgelse, tortur og fengsel uten dom.

Eiendommene ble konfiskert av myndighetene i Chongqing under ledelse av Bo Xilai, og få vet hvor mye han og hans nærmeste tok for seg fra disse rikdommene.

Dødsfiender

Wang Lijun, Chongqings tidligere politisjef og Bo Xilais nærmeste allierte, er en av de få som vet. Nå er han på rasende flukt fra partisjefens håndlangere, som jager ham på motorveien.

Bare få uker tidligere har de vært bestekompiser, nå er de dødsfiender.

Forandringen kom da Wang fortsatt var politisjef og presenterte Bo Xilai for resultater av en etterforskning som mildt sagt var dårlig nytt for Bo og hans familie.

Kanskje benyttet Wang også anledningen til å antyde at bevis kunne forsvinne mot en viss kompensasjon, slik det ofte skjer i det gjennomkorrupte Kina?

Resultatet var uansett at Bo Xilai ble rasende, og fjernet Wang fra jobben som politisjef i storbyen.

Men Wang Lijun har tenkt ut en hevnplan, og med seg i dokumentmappen har han blant annet papirer som viser måter å samle rikdom som ikke er helt stuerene. Pluss etterforskningsresultater etter et drap.

Nå håper han dokumentene skal være nok til å skaffe ham asyl i USA. Bare han når fram til konsulatet i tide….

Rød Ferrari

Det andre vet om Bo Xilai og hans familie, er at de lever godt og har mye penger – mye mer enn det man får i lønn fra en stat og et parti som fortsatt later som om kommunistlederne er folkets tjenere og ikke dets herrer.

Hvordan kunne man ellers forklare for eksempel at sønnen Bo Guagua brisket seg med en rød Ferrari, som han kjørte rundt med i Beijing og plukket opp damer, blant dem datteren til den forrige amerikanske ambassadøren til Kina.

Så mye penger hadde de samlet at kona til Bo Xilai, Gu Kailai, i fjor søkte hjelp til å få sendt et større beløp ut av landet – stikk i strid med Kinas lover og Kommunistpartiets regler.

Hun henvendte seg til sin nære venn og forretningspartner gjennom mange år, den 41 år gamle briten Neil Heywood, for å få overført pengene til en bankkonto i utlandet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Den innerste krets

Heywood kom til Kina i tjueårsalderen og ble venner med ekteparet Bo Xilai og Gu Kailai. Vennskapet førte til forretningssamarbeid, som gjorde begge parter rike.

Heywood var lenge en av svært få i familien Bo/Gus innerste krets, og han kjente til mange av deres forretningshemmeligheter – også de mørkere sidene.

Han hjalp til med å få sønnen deres, Bo Guagua, inn på eksklusive skoler og universiteter i Storbritannia og USA.

Men slik det ofte skjer med folk som har noe på hverandre, så øker mistenksomheten på bekostning av tilliten.

Særlig etter at Gu Kailai ble mistenkt for korrupsjon, ble hun i økende grad paranoid og mente at noen i den innerste krets hadde forrådt henne.

Hun ba Heywood om å skille seg fra sin kinesiske kone, og deretter sverge lojalitet kun til familien Bo/Gu, noe han avviste.

Grådighet og trusler

Til tross for den gryende mistilliten var likevel Heywood redskapet hun valgte å bruke for å få familiens rikdommer ut av Kina.

Han aksepterte oppdraget, men forlangte en større andel av pengene for å gjøre jobben enn Gu hadde tenkt å gi ham. Rasende anklaget hun ham for grådighet.

Han trakk på skuldrene og svarte at da trengte han jo ikke å bli innblandet og ville ikke ta ett øre av pengene hennes.

Men så gjorde han noe dumt. Noe veldig dumt. Han truet henne.

Kanskje fordi han var forbannet, kanskje fordi han følte seg ovenpå og trodde hun ville godta hans grådige forslag. Han truet henne med at han kunne komme til å fortelle til andre det han visste om hennes lyssky forretninger.

Fra denne dagen var hans skjebne beseglet, og Heywood sa til noen av sine venner at han var redd og fryktet for sin sikkerhet.

Drept på luksushotell

Likevel begikk han flere bommerter, den siste var fatal.

Han ble bedt om å komme tilbake til Chongqing for et møte 14. november i fjor. Kanskje trodde han det skulle skværes opp, eller at Gu Kailai hadde godtatt hans krav om andel for pengetransaksjonen.

Heywood sjekket inn på et av byens luksushoteller. Han begynte å ringe rundt til venner og forbindelser i byen, men ingen tok telefonen. Briten forsto ikke at dette var tegnet på livsfare. Neste dag ble han funnet død på hotellrommet.

Politifolkene som undersøkte den døde forsto straks at det var et drap, og de fant også ganske raskt ut hvem som mest sannsynlig sto bak.

Denne kunnskapen gjorde dem så livredde at tre av politifolkene straks tilbød seg å slutte i jobben.

Da tok partisjefens kone, Gu Kailai, styringen.

Etter hennes innblanding avsluttet politiet i Chongqing etterforskningen med en konklusjon om at Heywood døde etter å ha drukket store mengder alkohol.

Familien hans i England fikk en litt mildere versjon: at han døde av hjerteslag.

Deretter ble han ganske raskt kremert, 36 timer etter at han ble funnet død, og ingen ga ordre til obduksjon av liket. Bevisene ute av verden, trodde man…

Forgiftet med cyanid

Wang Lijun klarer å komme fram til nabobyen Chengdu før sine forfølgere. Han ifører seg en forkledning og sniker seg inn til USAs konsulat i byen. Reddet!

Til sitt amerikanske vertskap snakker han som en foss: Om asyl, livsfare, korrupsjon, maktmisbruk, drap. Bevisene for mord på en utenlandsk statsborger er selve rosinen i pølsen,

I løpet av de 36 timene fra Neil Heywood ble funnet død til han ble kremert, gjorde daværende politisjef Wang sine egne undersøkelser. «Livsforsikring» kalles slikt i mafiakretser.

Han fant ut at briten slett ikke mistet livet etter et voldsomt inntak av alkohol, slik det sto i dødserklæringen. Tvert imot døde han av en annen og mye giftigere substans – cyanid!

Tortur og fengsling uten rettergang

De ansatte ved konsulatet er rådville. Konsulen er på reise, de underordnede tar kontakt med USAs ambassade i Beijing og videre til utenriksdepartementet i Washington.

De får beskjed om at politisk asyl er utelukket, myndighetene i Washington betrakter ikke Wang Lijun som en dissident og politisk opposisjonell.

Snarere tvert imot – han har vært en av nøkkelmennene for å gjennomføre partisjef Bo Xilais brutale og ofte korrupte politiske manøvrer i Chongqing. At han nå har kommet på kant med sin tidligere sjef, gjør ham ikke til noen helgen, resonnerer amerikanerne.

De er heller ikke ukjent med Wangs svært kontroversielle praksis som politisjef, hvor tortur og fengsling uten verken bevis eller rettergang har vært vanlig praksis. Internt i politistyrken var han fryktet, men lite populær.

Den kvelden nyheten om hans avskjed ble kunngjort, fyltes restaurantene i Chongqing – av feirende politifolk!

I konsulatet fortsetter man å lytte til Wang Lijuns beretning om korrupsjonen i Chongqing, Bo Xilais misgjerninger og grådighet – og ikke minst om maktkampene internt i Det kinesiske kommunistpartiets øverste maktorgan – Politbyrået.

Wang sanser at alt dette kanskje likevel ikke er nok for å skaffe ham politisk asyl.

Til slutt drar han sitt trumfkort: «Dessuten vet jeg hvem som sto bak drapet på Neil Heywood!»

Glansbildet slår sprekker

Kinas kommunistparti er det eneste lovlige i landet, og har absolutt makt i det kinesiske samfunnet. Da Mao Zedong var partiets formann, hersket han som en keiser med uinnskrenket, diktatorisk makt.

Etter Maos død overtok Deng Xiaoping som partiets sterke mann, men han bygget om partiet slik at det ikke lenger skulle være én leder med absolutt makt – slik at man i framtida kunne unngå liknende katastrofer som Kulturrevolusjonen.

Partiet er fortsatt svært hierarkisk oppbygd, men i dag er lederskapet delt mellom ni menn i Politbyråets Stående komité, som igjen er pekt ut fra Politbyråets 25 medlemmer, som igjen er pekt ut fra medlemmene i Sentralkomiteen.

I teorien skal de ni lederne i den stående komiteen diskutere seg fram til enighet i alle viktige spørsmål, og så deretter presentere sine beslutninger for sine undersåtter – folket i Kina.

Denne tilsynelatende kompakte enighet har vært Kommunistpartiets varemerke for å beholde makten i landet, men nå slår glansbildet alvorlige sprekker.

Politisk stjerne – støttet av mektige ledere

Bo Xilai var inntil mars i år en av partiets stigende stjerner.

Han holdt en dobbelt maktposisjon, som partileder i en av landets største og viktigste byer samtidig som han også var medlem av Politbyrået.

Bo regnet det som sikkert at han ville bli utpekt som medlem av den mektige Stående komité på Kommunistpartiets 18. kongress, som er planlagt holdt i løpet av høsten 2012.

Ikke minst fordi han hadde samlet så mye støtte blant andre høytstående partiledere.

Seks av de ni mektigste i dagens Stående komité hadde besøkt Chongqing og hyllet Bos politiske bragder, med den svært mektige Zhou Yongkang i spissen –mannen som leder politiet i Kina, både det vanlige og sikkerhetspolitiet.

Grådige partilederbarn – foraktet av folket

Dessuten er Bo Xilai medlem av den såkalte «prinsefraksjonen» i partiet. Det er barn av tidligere kommunistledere som i sin tid var med på å bygge opp det kommunistiske Kina under Maos ledelse.

Kona til Bo, Gu Kailai, er også en «prinsesse».

Faren hennes var en av kommunistenes mektigste generaler i kampene mot de japanske invasjonsstyrkene i 1930-årene, og både hun og ektemannen hadde støtte fra viktige offiserer i dagens militærledelse.

Disse barna fra partiaristokratiet har ikke bare sklidd inn i mektige posisjoner i partiet, som om stillingene skulle være arvelige. De har også samlet seg uhyrlige rikdommer, tiltusket ved hjelp av korrupsjon, personlige forbindelser og tvilsomme forretningsavtaler.

Blant vanlige folk er de dypt foraktet, særlig fordi de har en stygg tendens til å vise fram alt sitt ulovlig samlede gull og glitter i offentligheten og fordi de i sine overdådig dyre biler sjelden bryr seg om at trafikkreglene også gjelder for dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Beinhard maktkamp

Stikk i strid med den offisielle versjonen om kompakt enighet, har det den siste tiden pågått en beinhard maktkamp mellom ulike fraksjoner i Kommunistpartiets ledelse – bak lukkede dører.

Den mer reformvillige fraksjonen med partileder Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao i spissen hadde aldri noe sans for Bo Xilai.

De fryktet at hans «Chongqing-modell» kunne ødelegge landets økonomiske framtid, og de hadde også mistanker om at han selv hadde enda større politiske ambisjoner enn bare å være en del av et topplederskap.

Hans sans for Mao og diktatorens brutale metoder pekte i en slik retning.

Da denne fraksjonen i partiet fikk nyheten om at Bo Xilais nærmeste medarbeider Wang Lijun hadde søkt tilflukt i et amerikansk konsulat, øynet de nye muligheter for å slå tilbake.

• Les: Nestleder i kinesisk storby forsvunnet

Kinkig statsbesøk

I konsulatet har den tidligere politisjefen fått beskjed om at det ikke blir aktuelt å innvilge ham politisk asyl. USAs politiske ledelse synes heller ikke at han er «het nok» som etterretningskilde til at de vil beskytte ham som informant.

Enda viktigere er det kanskje at Kinas visepresident Xi Jinping om få dager skal på offisielt besøk til USA. En kinesisk asylsøker sittende fast i et amerikansk konsulat vil ødelegge for besøket, og i verste fall kansellere det fra kinesisk side.

Wang Lijun skjønner at han har tapt, men trygler om en siste favør. Rundt konsulatet har Bo Xilai postert hundrevis av politifolk fra Chongqing som står klare til å arrestere ham straks han viser seg utenfor porten.

Wang regner med at Bo vil koke i hop en tiltale mot ham som ender i dødsstraff – ikke minst fordi han faktisk har vært med på mye ulovlig, ofte på Bos egen ordre.

Nå ber han amerikanerne ta kontakt med sentralmyndighetene i Beijing, slik at de kan sende folk fra de sentrale politistyrkene som han kan overgi seg til.

Han håper det vil være større sjanse for å overleve i Beijing enn i Chongqing.

Konsulatet etterkommer hans ønske, og det oppstår et visst håndgemeng mellom lokalt og sentralt politi når Wang etter 30 timer i konsulatet viser seg utenfor.

Men det er Beijing-folkene som tar ham med seg og setter ham på første fly til hovedstaden. Siden har ingen verken sett eller hørt noe til den tidligere politisjefen Wang Lijun.

«Ferie» = fengsel

Det sentrale propagandaapparatet jobber i høygir med å spy ut løgner til offentligheten om den profilerte politisjefens «forsvinning».

Nå heter det at årsaken til at Wang ikke lenger viser seg på jobb, er at han er «utslitt av å jobbe for mye», og at myndighetene nå har forordnet en «ferieliknende behandling» for den overarbeidete, tidligere politisjefen.

På Internett blir denne meldingen videresendt i hundretusentall, og folk godter seg over de horrible formuleringene hvor «ferieliknende behandling» blir kodeord for «hemmelig fengsling».

Drama i Beijing

Resten av dramaet folder seg ut i Beijing. Kinas liksomparlament, Den nasjonale folkekongressen, har møte i begynnelsen av mars.

Folkekongressens medlemmer har kun som oppgave å klappe igjennom de vedtak om lovendring og statsbudsjett som Kommunistpartiets toppledelse allerede har bestemt, men det er viktig for alle maktpersonene å være til stede.

• Les: Maktkamp blant toppene i Kina

Så da Bo Xilai ikke viser seg på møtet den 8. mars, begynner ryktebørsen å spinne.

Men dagen etter kommer han til kongressen og holder en improvisert pressekonferanse der han beklager at «Wang var feil mann til jobben som politisjef».

Han går også rett i strupen på dem som antyder at han har beriket seg på korrupsjon, og sier at kona Gu Kailai kun er «hjemmeværende husmor».

Arrestasjon og drapsanklager

Dette blir Bo Xilais siste offentlige opptreden.

Uken etter går statsministeren til angrep på «Chongqing-modellen» og advarer partiet mot at en ny Kulturrevolusjon kan ramme Kina hvis man ikke er på vakt. Neste dag blir Bo Xilai avsatt som partisjef i Chongqing.

Mindre enn én måned etter, den10. april, annonserer Kommunistpartiet at Bo mister sine verv i Sentralkomiteen og Politbyrået, og at han er under etterforsking av partiets Disiplinærkomité.

Samtidig offentliggjør myndighetene at hans kone Gu Xilai og en av familiens livvakter er arrestert og mistenkt for drapet på briten Neil Heywood. Man forteller også at dødsårsaken er forgiftning med cyanid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Politisk skandale som ryster Kina

Etter denne offentliggjøringen har utenlandsk presse og kringkasting hver eneste dag hatt nye oppslag om den pågående politiske skandalen og kriminalsaken som ryster Kinas toppledelse.

Kinesiske medier gjengir kun kort meldinger fra partiets propagandaavdeling, alt annet sensureres, selv om nettet flyter over med spekulasjoner og rykter om kuppforsøk og intern maktkamp i kjølvannet av Bo Xilais dramatiske fall.

Saken har skapt særlig stor oppmerksomhet i Storbritannia, hvor man spør seg hvorfor det tok så lang tid – fra november i fjor til april i år – før britiske myndigheter for alvor begynte å presse kinesiske myndigheter for en skikkelig forklaring på Neil Heywoods dødsfall.

Verste krise siden 1989

Hendelsene i Chongqing og ved konsulatet i Chengdu har skapt bølger i forholdet mellom Kina og Storbritannia og USA.

Men mye viktigere er den politiske eksplosjonen som har rammet Kommunistpartiet.

Dette er partiets mest dramatiske krise siden splittelsen under massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

Mange observatører tror man foreløpig bare har sett starten på en videre maktkamp under utvikling.

I dag går spekulasjonene høyt om partiets sjef for sikkerhetsstyrkene, Zhou Yongkang, nå er den neste som står for fall.

Zhou var en av Bo Xilais mektigste støttespillere og forsvarte Bo like fram til han ble sparket fra jobben som partisjef i Chongqing.

Noen analytikere tror den siste tids hendelser vil føre til at hele kabalen for framtidas partiledelse må legges på nytt, og at maktkampen kan trekke så i langdrag at høstens planlagte partikongress må utsettes til neste år.

Kinas politiske kontroverser utspilles som regel bak Kommunistpartiets godt lukkede dører.

Men når en flik av sceneteppet en sjelden gang dras til side og vi får et lite glimt inn i dramaet, ser vi at det spilles høyt – med store penger, maktbegjær, svik og drap.