Jesus Kristus liv i India

Korrespondentbrevet til julaften er postlagt i New Delhi.

I utgangspunktet trodde jeg det ville bli vanskelig, nærmest litt aparte, å sitte i et land med drøyt 1,2 milliarder innbyggere, hvorav bare en nærmest ubetydelig minoritet er kristne, og fortelle om Jesus.

Men det var før jeg var klar over at han bodde og virket her i India store deler av sitt liv.

Hør korrespondentbrevet i lyd:

Jesu tapte år

Kort fortalt: Han var på disse kanter i det som kalles «de tapte år», fra han i 12-års alderen engasjerte seg i teologisk debatt i tempelet til han ble døpt av Døperen Johannes 18 år senere.

Og la meg allerede nå presisere: Dette er ikke ment som et populær-blasfemisk innslag på en, for så mange, viktig religiøs høytidsdag.

For det er mange i India, og andre steder, som både tror og mener dette, og da vi besøkte det buddhistiske Hemis-klosteret i det østlige Kashmir tidligere i år, fikk vi høre historien.

Hemis-klosteret var nemlig ett av stedene Jesus bodde mens han var i India og studerte buddhisme, altså i årene mellom tempeldiskusjonene og dåpen.

Og det var i Hemis-klosteret at en fjern kollega, den russiske reisende, eventyrer og korrespondent Nicolas Notovitch, for drøyt 120 år siden fikk se kopier av de hellige skriftene om Issas liv.

Issa som angivelig både er en avart av det arabiske Isa som Jesus blir kalt i Koranen og sanskritordet for Herre som også er Isa.

Tidenes scoop

Den russiske aristokraten var på reise i den, på den tiden, svært så ukjente Himalaya-regionen i grenseområdet mellom dagens India, Tibet, Kina, Pakistan og Afghanistan.

Men den godeste Nicolas Notovitch brakk benet i dette uveisomme terrenget og måtte tilbringe en lengre periode på det svært så isolerte klosteret.

Tekstene om Issas liv skal ha vært nedtegnet på det buddhistiske språket pali, som ble brukt i slike sammenhenger.

Den uheldige russiske korrespondenten sikret seg et av tidenes scoop da han, i rekonvalesenstiden, fikk hovedlæreren eller sjefslamaen til å lese høyt for seg fra de hellige buddhistiske skriftene, og via en oversetter få kjennskap til innholdet.

Det var Notovitch selv som skrev ned historien og organiserte tekstene i 14 kapitler og 244 vers.

Yoga reddet ham fra døden

Boken «Jesus Kristus' ukjente liv» kom på fransk i 1894 og ble en sensasjon.

Den ble oversatt til flere språk, men historien møtte også motstand, ikke minst fra forvirrede kristne som fikk tvilen i sitt hjerte.

Med frykt for de klerikale konsekvenser, ble Notovitch motarbeidet av ledende geistlige blant annet Paven i Vatikanet.

Teorien om at Jesus hadde vokst opp i India var vanskelig nok å svelge, men at han overlevde korsfestelsen og vendte tilbake til India der han døde i en alder av 80 år – det ble for drøyt.

Det skal ha vært hans kunnskaper om yoga, pusting, avslapping, konsentrasjon og kroppskontroll, teknikker han hadde lært i India, som reddet livet hans på korset. Han skal bare ha vært bevisstløs, hvilket for en legmann kan forklare oppstandelsen.

Deretter dro han østover sammen med sin mor Maria og Maria Magdalena, ifølge de som er tiltrukket av teorien om Jesu liv i India.

Bevisene

Mange historikere og teologer har brukt både tid og krefter på å bevise eller motbevise teoriene. Motstanderne har sådd tvil om Nicolas Notovitchs eksistens, og om han virkelig har levd, hvorvidt han i det hele tatt har besøkt Hemis-klosteret, og stiller spørsmålet: Hvorfor har ingen andre sett og eller hørt om disse tekstene?

Tilhengerne av læren om at Jesus levde i India har få problemer med å svare på dét spørsmålet: Det ble så mye oppstyr etter at Notovitch publiserte sin bok at lamaene og munkene ble forstyrret i sin bønn og sin kontemplasjon. De ikke orket ganske enkelt mer oppmerksomhet rundt dette, for dem, historiske faktum.

Dessuten: De navngir flere som faktisk har vært i Hemis-klosteret og sett de sensasjonelle dokumentene.

Og videre: Enkelte oppfølgere som ville granske Notovitch'es påstander, de opplevde at lokalbefolkningen, som naturligvis aldri hadde lest den russiske eventyrerens bok, de kunne bekrefte historien om Issa slik den var blitt fortalt og formidlet gjennom hundrevis av år.

Jesus skal for eksempel ha sett seg kraftig lei på det indiske kastesystemet som eksisterte allerede den gang, og han skal ha protestert mot det brahminske presteskapets behandling av de kasteløse.

Hans temperament og hans rettferdighetssans, ikke minst den nestekjærligheten som Issa skal ha vist de svake og utstøtte, skal ha ført til konfrontasjoner med brahminene, noe som skal være nedtegnet i de omtalte skriftene.

Og akkurat denne grunnholdningen hva respekt for andre mennesker angår, fra løsaktige kvinner til røveren på korset, fra Sakeus til Peter, dét er noe vi forbinder med mannen fra Nasaret.

Gravkammeret i Kashmir

Det mest overraskende er nok allikevel at Jesus ikke døde på korset.

Han var rundt 33 år gammel da han unnslapp og skal ha vært nærmere 50 da han kom til Kashmir for annen gang.

Han og hans følge skal ha brukt 16 år på turen fra Jerusalem, en strekning på drøyt 4000 kilometer i luftlinje, omtrent som fra Jerusalem til Oslo. Ifølge sagn og legender, samtidige tekster og referanser skal det finnes en rekke spor etter Den hellige entouragen langs reiseruten.

Stedsnavn og fortellinger om Yuz Asaf, hvilket betyr Josefsen, altså sønnen til Josef, med andre ord Jesus fra Nasareth. skal vitne om gruppen som skal ha tatt seg til India via blant annet Damaskus, Bagdad, Persia, Kabul og Khyberpasset. I hovedsak langs handelsruten som senere er blitt kalt Silkeveien og samme vei som Aleksander den Store hadde fulgt til India 350 år tidligere.

Det var ingen vanlig ferietur. På veien skal Jesus ha utført mirakler, sjeler skal ha blitt frelst, mange skal ha blitt døpt og en konge omvendt.

Men den lange reisen hadde åpenbart vært slitsom for den rundt 70 år gamle Jomfru Maria. Hun døde i det som nå er de omstridte grenseområdene mellom Pakistan og India. Der ligger det i dag, på Pakistan-siden av grensen, en liten by som bærer hennes navn, Mari.

På en høyde kalt Pindi Point, omkranset av noen svært så verdslige TV-master og piggtråd, ligger det et gravkammer.

Gravkammeret ligger så nær India-grensen at det av sikkerhetsmessige årsaker er utilgjengelig for pilegrimer og nysgjerrige, turister og journalister. Men ifølge pakistanske muslimer skal dette være gravkammeret til profeten Issas mor, altså Jomfru Maria.

Gravstedet

Jesus selv slo seg ned noen kilometer lenger øst i Kashmir-dalen, om vi skal tro tyskeren Holger Kersten, som på 1980-tallet populariserte dette omstridte teologiske temaet. For vi må sette vår lit til ham.

Indiske skribenter for 2000 år siden var nemlig svært negative til utenlandsk innflytelse og utelot referanser som kunne vitne om påvirkning utenfra.

Men den som leter den finner, og det skal være 21 skriftlige sanskrit henvisninger til den voksne Jesu liv i Kashmir, og for dem som ennå ikke er overbevist: Yuz Asafs gravsted finnes, i Srinagar, hovedstaden i Kashmir.

Den underjordiske sarkofagen som inneholder profeten Yuz Asafs jordiske levninger er orientert østvest, i pakt med jødisk tradisjon.

Sammen med at avdøde er begravet og ikke kremert, er dette blant flere tegn på at det verken kan være snakk om en hindu, en buddhist eller en muslim. Uten at noe er bevist.

Men fotavtrykkene, som ikke var uvanlige på gravsteiner på disse kanter på den tiden, de viser sår. Store sår. Som etter nagler. Altså, sårene etter korsfestelsen.

Dermed er det bevist.

Den indiske Jesus

Når Jesu fødsel i dag markeres av Indias snaut 25 millioner kristne, er det en for dem gjenkjennelig Kristus som hylles. Han er indifisert og bærer klær ikke ulike dem Mahatma Gandhi var iført.

På malerier og tegninger sees han i forskjellige yogaposisjoner, og altertavler viser ham sittende i lotusstilling. Jomfru Maria er kledd i sari, et ukjent plagg i Betlehem og Nasaret.

Slik de to fremstilles, er de integrert i indisk kultur og tradisjon. En radikal, og om ikke annet, forfriskende tanke på en dag som denne, der målet uansett må være å utvise toleranse og vende det andre kinn til, selv når teoriene og bevisene synes å være like fantastiske, og utrolige, som en jomfrufødsel.

Eller kanskje nettopp da.