Professor Bjorn Karlsson ved universitetet i Linkoping mener at Tysklands beslutning er panikkartet, og at den vil kunne få store negative konsekvenser.
– Det er et enormt tilbakeslag for miljøet. Hver terawatt-time som produseres av atomkraftverkene og erstattes av fossilt brensel, innebærer utslipp av en million tonn CO2, sier Karlsson til nyhetsbyrået TT.
Han spår dessuten høyere strømpriser i hele Europa og tror prisene kommer til å dobles.
- Les også:
Merkes i Norge
Også i Norge vil strømprisen bli påvirket av at de tyske atomkraftverkene stenges, tror senioranalytiker Bengt Longva i analyseselskapet Nena.
– Stengingen av kraftverkene vil ha en betydelig effekt i Tyskland. Det vil også slå inn i Norden, fastslår Longva overfor NTB.
Årsaken er at det foregår kjøp og salg av kraft mellom Tyskland og de nordiske landene.
Longva understreker imidlertid at strømprisen avhenger av en rekke forskjellige faktorer, og at det derfor er vanskelig å si nøyaktig hvor mye den vil stige her hjemme.
Bekymret
Miljøorganisasjonen Bellona er også bekymret for økte CO2-utslipp etter Tysklands kunngjøring om å stenge alle atomkraftverk innen 2022. Landet må nå erstatte nesten en firedel av kraftforsyningen.
– I Bellona mener vi helt klart at denne beslutningen er viktig. Men spørsmålet er jo hva man bytter det ut med, sier Tyskland-ekspert Jonas Helseth ved Bellonas kontor i Brussel til NTB.
– Vi jobber med CO2-fangst og lagring og ønsker ikke en drøss med nye gasskraftverk i Tyskland, og i hvert fall ikke kull, uten at det blir CO2-fangst på kraftverkene, legger han til.
Redusere strømforbruket
Merkel-regjeringen planlegger å redusere strømforbruket med 10 prosent innen 2020 og vil doble bruken av fornybare energikilder. Statsministeren sa videre at målet om en reduksjon i drivhusgassene på 40 prosent innen 2020 står ved lag.
Helseth mener det allerede ligger i kortene at Tyskland vil bruke mer gass i tiden fremover, og at deler av den kan komme til å bli importert fra Norge.
Utfordringen, i Bellonas øyne, er at man i Tyskland også har en veldig sterk motstand mot CO2-lagring på grunn av frykt for lagringssikkerhet.
– Vi er bekymret for at dette kan føre til økte CO2-utslipp som følge av motstanden mot CO2-lagring. Vi utfordrer De grønne på at de er imot både atomkraftverk og CO2-lagring. Hvor skal energien da komme fra? sier Helseth.
Holdes i beredskap
– De fleste av de tyske kraftverkene skal være ute av drift i 2021, men de tre mest moderne skal holdes i beredskap i ytterligere ett år i tilfelle kraftmangel, opplyser
miljøvernminister Norbert Rottgen.
Helseth mener det imidlertid fortsatt er uklart hvordan Tyskland skal klare seg uten kjernekraftforsyningen.
– Rundt 20 gigawatt må byttes ut. En komite nedsatt av Merkel konkluderte i helgen med at om lag 12 gigawatt kan komme fra ekstremt effektive kraftverk, noe som trolig kan bety kull, sier Helseth.
Biomasse
I tillegg foreslås det å hente gigawatt fra biomasse, energieffektiviseringstiltak og konvensjonelle kraftverk, i hovedsak gass, ifølge Helseth.
Men næringslivsledere som støtter den konservative regjeringen, advarer om at beslutningen kan resultere i kraftmangel som kan lamme tysk industri.
Merkel bøyer seg med vedtaket for den massive frykten blant tyske velgere for at Tyskland skal rammes av en atomulykke, en frykt som er styrket med ulykken i Fukushima etter tsunamien i Japan.
- Les også: