Den klonede Snuppy - her med sin far. Likere kan ingen bli (Scanpix/Reuters)
Den lille genkopien ble født 24. april, og en DNA-test bekrefter at han er genetisk identisk med sin «far».
Dermed trer Snuppy inn i rekken av klonede dyr, hvor vi allerede finner sauer, mus, kyr, geiter, griser, harer, katter, et muldyr, en hest, rotter og en sjelden villokse.
Det første klonede pattedyret var sauen Dolly, som ble manet fram av forskere i Skottland i juli 1996.
Jomfrufødsel
Sauen Dolly og hunden Snuppy ble produsert på samme måte. Teknikken går ut på at forskerne fjerner cellekjernen, hvor det genetiske arvematerialet ligger lagret, fra en eggcelle.
Deretter blir en ny cellekjerne, med nytt arvestoff, plantet inn i eggcellen. Denne cellekjernen blir hentet fra voksne celler hos dyret som skal klones.
Det ombygde egget blir behandlet med kjemikalier eller tilført elektrisitet, slik at det begynner å dele seg. Celledelingen fortsetter mens det klonede embryoet ligger i en næringsrik væske.
Til slutt blir embryoet satt inn i en surrogatmor, hvor graviditeten og fødselen følger en relativt normal gang.
Snuppys surrogatmor er en gul Labrador, men "faren" er tre år gammel afghaner.
Vanskelig
Snuppys andre "far" er forskeren Woo-Suk Hwang (ScanpixAP)
De sørkoreanske forskerne som står bak kloningen, ledet av doktor Woo-Suk Hwang, ser på Snuppy som et stort vitenskapelig framskritt, men innrømmer at prosessen har vært vanskelig.
I alt 1.095 klonede embryoer ble satt inn i 123 surrogatmødre. Bare tre av disse førte til graviditet, og bare to av graviditetene endte med en vellykket fødsel.
Snuppys klone-bror, med det mer nøkterne navnet NT-2, døde imidlertid av lungebetennelse 22 dager gammel. Sykdom og tidlig død har vært et tilbakevendende problem blant de klonede dyrene.