Vi visste at lokale ildsjeler i det stille jobbet for å få jernbane mellom Troms og Narvik inn i det blytunge politiske dokumentet Nasjonal Transportplan (NTP) 2009-2019.
Men at de skulle lykkes? Det hadde – med hånda på hjertet – de færreste trodd. Da NTP ble lagt frem i mars, var banen kun vagt formulert.
I dag, når nyheten sprakk, ble Nord-Norge tatt på senga.
Honnør til Tromsbanekomiteen med Bardu-ordfører Oddvar Bjørnsen i spissen. Dette er godt politisk håndverk. Nordnorske politikere som utnyttet sitt rød-grønne nettverk maksimalt.
Plaster på såret
Nå er Tromsbanen inne i den politiske varmen. Fra Arbeiderpartiets side er det ganske sikkert et motvillig ja.
Det er ikke lenge siden Jonas Gahr Støre sa det høyt: Man kan ikke si ja til jernbaneskinner i nord bare fordi det ser pent ut på kartet.
Det avgjørende har vært at Senterpartiet og Liv Signe Navarsete styrer Samferdselsdepartementet. Etter OL-fiaskoen i Tromsø har partiet vært på leiting etter prosjekter som plaster på såret.
Utredning forplikter ikke og koster lite og gir alle muligheter for tilbaketog hvis prislappen blir for høy og de samfunnsøkonomiske virkningene for små. Dessuten er det ikke første gang jernbane i Nord-Norge utredes.
Politisk dilemma
Hver gang – når beslutningene skal tas – har tommelen blitt vendt ned. Ikke minst fordi passasjergrunnlaget i nord er syltynt. Og her har lite endret seg siden politikerne sist – i 1993 – sa nei til Nord-Norge-banen. Folketallet går ned, og ikke opp.
Med tanke på de massive jernbaneinvesteringene i de folketette regionene sør i landet, vil politikerne også ta seg råd til å investere flere titalls milliarder i skinner gjennom småbygdene i Gratangen, Bardu og Balsfjord?
Kan nordlendingene til slutt bli stilt overfor et valg: Vil dere ha jernbane eller nye veier?
Er det mulig å se for seg at politikerne bevilger milliarder av kroner til Tromsbanen på bekostning av ny asfalt, rassikring og tunneler i Nordreisa, Varanger og Senja?
Det er et realpolitisk dilemma som i all fall Fremskrittspartiet påstår at partiet har tatt inn over seg.
Delte meninger i nord
Det er samtidig sant at Tromsbanen gir rike perspektiver. Som nordområdesatsing, den østlige dimensjonen og som miljø- og klimaprosjekt. Gods fra vei til bane er en trend i tida.
I nord er meningen delte om prosjektet er formålstjenlig. Mange i næringslivet har fokuset rettet til havs, mot olje, gass, skipstransport. De anser jernbanedebatt som avsporing.
Næringslivsnestoren Johan Peter Barlindhaug mener for eksempel at banen er galskap og bortkastede penger. Men NHO-topp Arne Eidsmo og ikke minst fiskerinæringa er positive. De tenker nye markeder for fersk fisk, og miljøgevinsten er bonus.
Togdrømmen lever
Ta fiskerikommunen Skjervøy som eksempel: Hvert år ruller over 1000 trailere inn mot E6, full-lastede med fersk fisk. Om deler av denne eksporten kan vris over til jernbane, er det opplagt positivt.
I dag sier Bardu-ordfører Oddvar Bjørnsen (Sp) at vedtaket om å utrede Tromsbanen er et «gjennombrudd og en klar arbeidsordre».
Togdrømmen lever. Og er fin rød-grønn symbolsak å rulle inn valgkampen med. Men veien fram til billettluka er lang, veldig lang.
