Hopp til innhold

- Ville tilbake hele tiden

Emilie Bersaas dro fra Utøya med redsel i blikket, men hun ville hele tiden tilbake.

Ole Martin Juul Slyngstadli og Emilie Bersaas

Ole Martin Juul Slyngstadli og Emilie Bersaas skal tilbake til Utøya i helgen.

Foto: Ingvald Nordmark, Reuters

– Det blir tøft, men det er viktig å møte frykten, sier fylkessekretær i Rogaland AUF, Emilie Bersaas.

Bersaas og nestleder i Rogaland AUF, Ole Martin Juul Slyngstadli, har begge sterke historier fra Utøya 22. juli. Da terroren traff var det en tanke i hodet; å holde seg i live.

Les også: – Grugleder meg til å komme tilbake til Utøya

Skulle ikke dø

– Det jeg husker aller best er redselen, og følelsen av at nå kommer jeg til å dø. Men denne følelsen var ikke så sterk hos meg, for jeg skulle ikke dø, sier Bersaas.

– Jeg husker han sto rett utenfor, og at han kom til å komme inn. Jeg lå under en seng og holdt hendene over hodet. Mens jeg lå der tenkte jeg at han kan treffe meg så mange ganger han vil, men han skal ikke treffe hodet, og jeg skulle ikke dø, sier hun mens minnene strømmer på.

Hør hele intervjuet med Emilie Bersaas og Ola Martin Juul Slyngstadli:

Les også: Utøya-massakren har gitt en hel generasjon et spesielt engasjement

– Jeg var på vei ned til skogen, men da kom venninna mi ned fra hovedinngangen, og hun var truffet flere ganger. Derfor sprang jeg tilbake og stramma genseren min rundt hånden hennes. Så løftet jeg henne ned i skogen. Der husker jeg hvert eneste sekund, hvert eneste myggstikk, og at det var kaldt. Her lå vi og holdt henne i live. Vi måtte legge trykk på sårene hennes, fortellerJuul Slyngstadli med klump i halsen.

Det har snart gått fire uker, men ennå er det tett og vanskelig det som skjedde 22. juli på en fredelig ungdomsleir på Utøya.

Les også: Ønsker minnested for terrorofrene

Tilbake igjen

Egil Bjørløw

Egil Bjørløw tror det kan være positivt for ofrene og vende tilbake til Utøya.

Foto: Ingvald Nordmark

Til helgen får ofre og pårørende få komme ut til øya og se hvordan det ser ut, øya som gikk fra å være paradis til helvete på en dag.

Helsesjefen i Stavanger kommune, Egil Bjørløw, har vært en av de som har jobbet tett med ungdommene etter at de kom hjem, og han har gitt de råd om å dra tilbake. Men bare dersom de orker.

Les også: Utøya-massakren har gitt en hel generasjon et spesielt engasjement

– Det å komme tilbake til Utøya vil jo gi en mestringsfølelse, det at man faktisk klarte det. At drapsmannen ikke vant. Noen få vil kunne få panikk, og angstanfall, mens andre kan få sterke reaksjoner, sier helsesjefen.

– Men du mener det er positivt?

– Som et ledd for å komme videre i sorgprosessen kan det være positivt.

Ville tilbake hele tiden

I dag forbereder AUF-erne med valgkamp i hjemfylket, det er mye å gjøre, men det å skulle vende tilbake er viktig for de to.

Les også: Her er spørsmålene pårørende etter Utøya-massakren krever svar på

– Disse dagene har vært litt tøffere enn de for to uker siden, så det kommer til å bli tøft, sier Bersaas.

Nestleder i Rogaland AUF tror det å komme tilbake kan bety mye, ikke bare for hver enkelt, men symbolsk.

– For meg er det også en symbolsk effekt å komme tilbake, det å ta øya tilbake. Det å se stedet der vi lå sammen blir spesielt, men jeg tror det blir godt å se øya igjen, sier Juul Slyngstadli.

– Jeg har hatt lyst til å dra tilbake hele tiden. Men jeg kjenner at jeg gruer meg jo nærmere det kommer. Den bobla jeg har levd i har begynt å sprekke. Det kommer til å bli tøft, avslutter Emilie.