Omtrent klokken 12.00 den 22. juli sender Anders Behring Breivik ut sitt 1500 siders manifest til rundt 1000 mottakere. I tekstsamlingen forklarer han motivet for terrorhandlingene 22. juli og beskriver sin ideologi.
Kort tid etter at e-posten blir sendt dukker det opp flere innlegg på Wikipedias interne forum. Breivik har i manifestet beskrevet Wikipedia som det viktigste verktøyet for å fremme høyreekstreme og innvandringsfiendtlige verdier.
– Da vi fikk vite om avsnittet om Wikipedia trappet vi opp kontrollen. Det er veldig mange artikler det er mulig å påvirke i en politisk retning, sier Jarle Vines, leder for Wikimedia Norge, støttestiftelsen til Wikipedia Norge.
Tror Behring Breivik var bruker på Wikipedia
Wikipedia har i løpet av få år blitt Norges største leksikon, og tredje største nettside. Nettleksikonet fungerer som et sosialt medie. Det vil si at det baserer seg på brukermedvirkning. Alle kan skrive artikler og alle kan redigere eksisterende artikler, også mennesker med tradisjonelt ekstreme verdisyn.
– Vi har et konkret brukernavn som vi mistenker at tilhører Anders Behring Breivik, og vi har grunn til å tro at han har skrevet hos oss. Vi mener han har gjort flere forsøk på å endre vinklingen i artikler for å sammenfalle med hans syn, sier Vines.
Jarle Vines sitter foran pc-en og følger med på oppdateringene som stadig tikker inn. Han og de 70 andre administratorene kontrollerer de kontinuerlige endringene som blir gjort på siden. Hver oppdatering og endring blir til en uthevet linje som må kontrolleres.
– Vi følger med hele døgnet. Det vil si at upassende innhold og endringer nesten alltid fjernes med en gang. Det er en overveldende jobb, sier han.
«Slagmark Wikipedia»
Det er mye som skal kontrolleres. Norske Wikipedia består i dag av over 330 000 artikler, som redigeres og endres fortløpende. Wikipedia har blitt Norges hovedkilde for leksikonkunnskap. Det gjelder også for Anders Behring Breivik, som henviser til wikipediaartikler flere titalls ganger i manifestet sitt.
I avsnittet «Slagmark Wikipedia» beskriver Behring Breivik hvordan høyreekstreme bør bruke Wikipedia i forkant av aksjoner, hvordan de bør redigere artikler for å få frem deres verdisyn og hvordan de skal unngå sabotasje fra fiender på det interaktive oppslagsverket.
– Vi har alle et ansvar
Å moderere innleggene på leksikonet er en stor og omfattende jobb som i dag gjøres av få mennesker på frivillig basis. Det er 150 aktive bidragsytere som deltar og bringer nytt innhold til den norske versjonen. Vines ønsker at flere blir med og deler på kontrollarbeidet.
– Trusselen om høyreekstremisme bør være en vekker for folk som ikke har planer om å bidra på Wikipedia. Vi har alle et ansvar, og det er viktig at alle er med på å moderere og kontrollere Wikipedia, sier Vines.
Åpenhet er essensen og hovedprinsippet for Wikipedia, men noen sider, der det er ekstra stor fare for hærverk er ekstra beskyttet. Der kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden. Dette gjelder for eksempel artikkelen om Anders Behring Breivik.
– Det har vært masse herjing i den artikkelen, så vi valgte å stenge den. Det blir lett en krigsskueplass for ekstreme krefter, sier Vines.
– Fare for skeiv fremstilling
Også den høyreekstreme bloggeren Fjordman har vært aktiv på Wikipedia, ifølge Vines.
– I likhet med Breivik har også Fjordman forsøkt å endre artikler for å fremstille sin politikk i et gunstig lys, sier Vines.
– Derfor er det utrolig viktig at flere deltar i dette samfunnet og at folk fra hele spekteret bidrar. Det er i dag en fare for at vi kan få en skeiv fremstilling, og det blir lite fruktbart, legger han til.
Frykter dere høyreekstreme innlegg på Wikipedia?
– Vi frykter det ikke. Vi har gode kontrollrutiner, men likevel slipper jo ting gjennom. Gjør det det får det ikke ligge lenge, men tiltroen til vår egen kontroll vokser jo hvis flere blir med i prosessen, sier han.
Savner en balansert fremstilling
Wikipedia er avhengig av at mange ønsker å bidra med artikler og redigeringer, men dessverre følger også Wikipedia 90-9-1-regelen for sosiale medier. 90 prosent bare leser, 9 prosent kommenterer o.l., mens kun én prosent bidrar.
I en målgruppe er kampen om bidragsytere ekstra vanskelig. Få steder har likestillingen kommet like kort som på Wikipedia. Ifølge Vines er gjennomsnittswikipedianeren en 35 år gammel enslig mann, og under ti prosent av sidens bidragsytere er kvinner. Svært uheldig, mener han.
– Vinklingen blir mannsdominert. Vi ønsker artikler om kvinnelige temaer, men først og fremst kvinnelige tanker om allerede eksisterende artikler. I artikler om seksualitet, for eksempel, blir det skeivt å kun skrive fra mannens synspunkt, sier Vines.
– Kvinner har ikke tro på egen kunnskap
Han har selv prøvd hardt for å få inn flere kvinner i organisasjonen, men de fleste nøler. Vines tror grunnen er at mange kvinner ikke har tiltro til sin egen kompetanse.
– Om kvinner skal skrive om noe må de kunne det så veldig godt. Det blir en sperre. Som et eksempel søker menn på jobber i hytt og pinevær, mens kvinner nesten må være overkvalifisert for å våge å søke på en jobb, sier han.
Også styret i Wikimedia Norge, som Vines er leder for består av kun mannlige medlemmer.
– Det er forferdelig plagsomt å i 2012 skulle ha en forening som skal sørge for fri flyt av all mulig kunnskap, men som kun består av menn er uheldig, sier Vines.
Frir til universitetene
Den 35 år gamle enslige mannen som er bildet på gjennomsnittswikipedianeren var tidligere ganske nerdete, ifølge Vines. Han og de andre i teamet jobber nå iherdig for å gjøre redigeringsverktøyet i Wikipedia enda lettere å bruke. Dette for å senke terskelen for hvem som kan bidra.
– Vi håper virkelig at flere velger å bidra til Wikipedia. Vi ønsker innspill fra flere kvinner og flere fagmiljø, sier Vines.
Vines håper på å få med seg landets universiteter og høyskoler på laget. De godtar i dag ikke Wikipedia som kilde i oppgaveskriving, og de fleste stiller seg negative til nettleksikonet.
– De fleste professorer kommer seg knapt inn i nettbanken
Vines mener de fleste akademiske fagmiljøer hverken forstår eller vil forstå hvordan Wikipedia fungerer.
– Generasjonen av universitetsprofessorer tilhører en annen tid. Mange er såpass gamle at de knapt kommer seg inn i nettbanken, sier Vines.
– Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. I USA er universitetene med i modereringsprosessen, og bidrar med kunnskap. Det burde Norges universiteter også hatt interesse av. Jeg håper det skjer her også, og tiden arbeider for oss, legger han til.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ikke alle artiklene er objektive
På Wikipedia er det makten som rår. Det som flertallet av brukerne mener er det som får gjennomslag.
– Det betyr nødvendigvis ikke at det som kommer frem er riktig. Når ikke hele samfunnet er representert blir objektiviteten mangelfull. Også objektivitet er en subjektiv oppfatning, sier Vines.
Noen artikler, om kontroversielle og politiske tema er spesielt utsatt for å bli preget av avsenderen.
– Jeg vil for eksempel ikke anbefale skoleelever å bruke artiklene om Midtøsten som sin eneste kilde. Der har det vært mange stridigheter, sier Vines.
Drømmer om 2000 skribenter i 2015
Den Norske utgaven av dette bunnløse leksikonet er fortsatt i startfasen, og Jarle Vines har store drømmer for fremtiden.
– Om fem år skal Wikipedia være mye enklere å redigere, flere kvinner skal delta, flere fagmiljø skal delta, vi skal ha et mye større bildemateriale og det skal være mange flere og bedre artikler, sier han.
– Målet er å nå en halv million artikler og passere 2000 faste skribenter innen 2015. Hvis Wikipedia blir brukt på rett måte er det et fantastisk verktøy, legger han til.
Vines håper Wikipedia kan fungere som et interaktivt kunnskapsdemokrati.
– Da må vi få inn flere skribenter fra alle klasser i samfunnet som blir med på å motsi og redigere det som bør bestrides. Wikipedia skal være et objektivt forum og det trenger vi hjelp til, sier han.