Aldri før har så mange grunnskole blitt lagt ned i Norge som nå. Tall fra utdanningsdirektoratet viser at 189 skoler har stengt dørene de siste fire årene.
Elevene er uten tvil taperne. Det mener Brite Kandal i Landslaget for nærmiljøskolen.
– Å kalle det barnemishandling blir kanskje for drøyt, men jeg syns at det er ille at det er ungene som blir taperne i nedleggingsprosesser, sier hun.
– Barna får dåligere helse
Bare i Rogaland er åtte skoler nedlagt de siste årene. Det betyr lengre reisetid til og fra skolen for elevene.
Ifølge Kandal sitter 50.000 skoleelever mer enn én time i skolebuss hver eneste dag.
– De får en lengre arbeidsdag, de får redusert læringsutbytte, de får dårligere psykisk og fysisk helse og de mister verdifull fritid, sier hun.
Få elever og dårlig kommuneøkonomi
Fra i høst er ungdomsskolene i Suldal kommune i Rogaland slått sammen, og mange elever bruker nå en time for å komme seg til skolen.
Langt flere skoler står for tur. I Karmøy vurderer kommunen å legge ned seks skoler for å spare penger.
Og ifølge utdanningsdirektoratet er få elever og dårlig kommuneøkonomi de mest vanlige årsakene til at skoler blir lagt ned.
Av de 189 grunnskolene som er nedlagt de siste fire årene er lavt elevtall oppgitt som årsak i 60 prosent av tilfellene, og dårlig kommuneøkonomi i 50 prosent.
– Skolenedleggelser kan være bra for elevene
Unni Vere Midthassel er senterleder ved Senter for adferdsforsking i Stavanger. Hun er ikke negativ til utviklingen.
– Det kan også ha positive sider, som flere sosiale valg og at det er en faglig større bredde med flere muligheter for elevene, sier hun.
Vere Midthassel legger også til at lærerne får flere kollegaer å spille sammen med på større skoler.
Men Kandal i Landslaget for nærmiljøskolen holder fast på at elevene er tapere når skoler blir lagt ned.
– Jeg mener at elevene har det best om de får gå og sykle til skolen, og om de får et godt opplæringstilbud i sitt nærmiljø, avslutter hun.
