Mer makt i byplanleggingen
Stadig flere arkitektstudenter går inn i faget med et ønske om å endre samfunnet, og det sosiale engasjementet er høyere enn noensinne.
Målet er å få mer makt i byplanlegging framover.
Arkitektstudent Benedikte Landsnes fra Stavanger har tegnet et soningssenter som fikk topp-karakter ved NTNU i Trondheim.
- Man vil oppleve at det er en institusjon, men jeg tror ikke man umiddelbart vil si at det er et fengsel. Jeg vil at de som er utenfor fengselet skal kunne se litt av hva som foregår inne i fengselet og at de som sitter i fengsel skal kunne se hva som foregår utenfor, sier Landsnes.
Det tenkte fengselet sentralt i Ålesund har bare en etasje, og ingen mur eller gitter.
Her skal sikkerheten ivaretas selv om bevegelsefriheten er stor. De innsatte skal få følelsen av å ha sin egen bolig, ved at mellomrommet mellom cellene langs korridoren er markert ved et innhugg i veggen.
Selvrespekt
- Vi ser på de kriminelle som individer i stedet for å gre alle over en kam og putte dem inn i avlukker og låse døren. Det de trenger er å få selvrespekt og få erfart at de faktisk kan bidra med noe i samfunnet, sier hun.
Og Landsnes er ikke alene om å føle et sosialt engasjement. Det sosiale engasjementet blant arkitektstudentene ved NTNU er høyere enn noensinne. Årets masterstudenter har tegnet både fengsler, asylmottak, barnehager, kirker og pilegrimssenter, forteller prodekanus Fredrik Schetelig.
- Mange studenter går også i gang med egne prosjekter helt uavhengig av vår læreplan. Vi har nettopp hatt noen i Thailand som har bygget barnehjem, bibliotek og latrine for unge i jungelen i Thailand helt på grensen til Burma, sier Schetelig.
- "Matlei" det materialistiske kjøret
Schetelig forteller at godt over halvparten av arbeidene er i direkte kontakt med dypereliggende samfunnsproblemer hvor studentene bruker arkitektur som en endringsagent. Det er vel så mye av denne typen, enn fancy arkitektur som vi kan se i tidsskrifter.
- Man er kanskje litt "matlei" alt det materialistiske kjøret, sier Schetelig.
Student Fredrikke Finne Seip tegnet et kvinnefengsel som sin masteroppgave ved NTNU, og hun bekrefter at unge arkitektstudenter er opptatt av mer enn form og farge.
- Det er nok en reaksjon på at det har blitt mye ikonbygg, kulturbygg og slike ting på diplomene de siste årene. Alle kan ikke tegn det. Det jeg har sett på er hvordan man kan løse en del grunnleggende ting som jeg synes var en mangel i de fengslene vi var rundt og besøkte. Man skal kunne gå utendørs når man ønsker det og ikke bli luftet i noe som ligner på store bur, sier Seip.
Aktører i samfunnsutviklingen
Prodekanus Fredrik Schetelig ved NTNU håper den nye generasjonens sterke sosiale engasjement kan føre til at arkitekter får økt innflytelse i byplanlegging framover.
- Hvis vi arkitekter bare tegner boliger som ikke lekker, da blir vi konsulenter. Men hvis du ser at faget kan ha en påvirkning inn i samfunnet, og bruker det, da blir du plutselig en aktør. Jeg er bombesikker på at mange av studentene kommer til å bli tøffe aktører i samfunnsutviklingen, mener Schetelig.
Og for Benedikte Landsnes er målet at Kriminalomsorgen skal fatte interesse for hennes fengselsmodell, slik at muren faller i Ålesund.
- Jeg håper det blir godt mottatt. Det er i hvert fall viktig å komme med alternativer og vise at den kan gjøres på en annen måte enn det tidligere har blitt gjort, sier Landsnes.
