Svartelistet og uønsket

Langs mange veikanter blomstrer det nå lupiner i mange farger. De fleste er blå og lilla. Men nå skal denne ”veivesen-blomsten” bort. Den er uønsket.

• Har du disse i hagen? De må bort!
• Lupinene skal vekk!
• Vil lupinene til livs

Stor spredning - er nå svartelistet

Vegvesenet sådde de første lupinene på 70-tallet for å binde jorda som stadig blåste bort. Så spredte lupinene seg som ild i tørt gress og vokste opp i stort omfang.

- Lupinene er nå svartelistet og er uønsket her i landet, sier naturveileder Brita Homleid Lohne i Statens naturoppsyn.

De er pene, men brer seg stadig utover og fortrenger annen vegetasjon, sier hun.

– Statens vegvesen har ikke ambisjoner om å bekjempe lupinene, men vi må begrense spredning. Dette er en plante som står på Norsk Svarteliste. Den kan ødelegge annen natur, sier biolog Astrid Brekke Skrindo i miljøseksjonen i Vegdirektoratet.

Vegvesenets arbeid mot fremmede skadelige arter er nedfelt i Nasjonal transportplan.

– Vegdirektoratet har laget en handlingsplan og en risikovurdering av aktivitetene i forhold til spredning av fremmede arter, sier Skrindo.

Teksten fortsetter under bildet

Lupiner overvåkes

Noe av det vegvesenet ønsker å gjøre er å overvåke områder der lupiner gror og så slå veikanten så tidlig at lupinen ikke setter frø.

– Lupiner har en svært levedyktig (minst 50 år) frøbank, så det er et betydelig arbeid å bekjempe planten, sier Skrindo.

Dersom lupiner truer spesielt sårbare naturvernområder åpner Vegdirektoratet for en bekjempelse i aktuelle området.

Langs E18 i Vestfold fra Tønsberg til Sandefjord blomstrer det for tiden store mengder lupiner. I år, nå i noen dager frammover, er det siste gang det er mulig å se dette fargerike blomsterteppet langs denne veien.

Til høsten starter utvidelsen av E18 på denne strekningen og da blir både lupiner og andre vekster borte.

Astrid Brekke Skrindo sier det er klare planer og føringer for hvordan jorda der lupinene gror skal behandles når veier utbedres eller for eksempel utvides.

–Vi kan ikke fjerne jorda, og dermed lupinene, et sted for så å se de vokser opp et annet sted der vi har brukt jorda, sier hun.

Langs E18 i Vestfold for øvrig er det få lupiner, mens det langs det øvrige veinettet, både i Vestfold og ellers i landet er store mengder lupiner å se nå om dagen. Pent å se på, men de er uønsket.

Kom tidlig til Norge

Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller og har derfor små krav til voksestedet. På etablerte vokseplasser vil derved jordas næringsinnhold gradvis øke, og på sikt fører dette til at konkurransesvake arter fortrenges til fordel for nitrogenkrevende og ofte mer konkurransesterke arter.

– Plantene er flerårige og spres hovedsakelig med frø. Opprinnelig kommer hagelupin fra vestlige deler av Nord-Amerika. Arten ble innført til Europa allerede i 1826 og til Norge i 1831, og har siden blitt en av våre mest utbredte hageplanter. Hagelupin er vanlig nord til Narvik, men finnes også i de nordligste fylkene forklarer Brita Holmeid Lohne i Statens naturoppsyn.

Direktoratet for naturforvaltning har, sammen med FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren, utarbeidet retningslinjer for bekjempelse av lupiner.