I 2005 ble bandet oppløst etter at Baard Slagsvold valgte å slutte.
– Det skjedde veldig brått. Vi fikk aldri helt vite hvorfor han forlot bandet, men han ville nok ha en forandring. Vi hadde jo spilt sammen i 15 år, da er det lett å gå lei.
Og kanskje hadde vi trengt en pause uansett, spekulerer Ulf Risnes.
– Men spurte dere ikke hvorfor han dro?
– Jo, men vi fikk aldri noe klart svar. Du får heller spørre ham, sier Risnes.
Et ultimatum
På telefon er ikke Baard Slagsvold vanskelig å få i tale i det hele tatt.
– Jeg mener jeg sa klart ifra, og det der er helt typisk Ulf. Min versjon er at Tre Små Kinesere begynte å ta en retning jeg ikke likte. Jeg har alltid ment at bandet var best mens vi var små og rare. Men Ulf hadde et ønske om at Tre Små Kinesere skulle bli et stort mainstreamband. Så du kan godt kalle det musikalsk uenighet.
Slagsvold forteller også at han tilbød seg å gjøre en avslutningsturné i forbindelse med at det var 20 år siden den første platen «365 fri» kom ut.
– Men da fikk jeg beskjed om at «enten så satser du videre, eller så blir du ikke med». Jeg valgte å ikke bli med, sier han.
Turneen ble aldri noe av.
Ny plate
I mellomtiden lå bandet brakk. Men da Risnes begynte å skrive låter til sin andre soloplate, oppdaget han at materialet minnet mistenkelig om noe som egentlig hørte hjemme på en utgivelse med Tre Små Kinesere. Han tok en telefon til kineserkollega Øystein Hegge for å lufte ideen om en gjenforening.
– Det var ikke vanskelig å si ja. Det hele sluttet jo så plutselig, og jeg hadde hatt litt abstinenser, forteller Hegge. Sammen med det nye tilskuddet Truls Waagø, en musiker de hadde jobbet med tidligere, gikk gutta i studio. Resultatet er«Kjærlighet på tunga», en skive med både glad og melankolsk pop i god, gammel kinesertradisjon.
– Det føles veldig bra å starte igjen. Nesten slik det var de første årene da vi ennå hadde noe å bevise. Vi har mer energi og mer guts, sier Hegge.
14. april i år hadde de sin første konsert siden bandet ble oppløst. I Trondheim, selvfølgelig.
– Det var helt magisk. Allsang fra første stund. Det tok ikke mange låtene før vi følte at vi var tilbake, forteller Risnes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hjemmekjære
I sommer venter en del festivalspilling, stort sett på hjemlige trakter, blant annet på Olavsfestdagene i Trondheim.
– Vi tar ikke sjansen på å forlate Trøndelag om sommeren, for tenk om det blir pent vær! Vi satser heller på å turnere litt til høsten, sier Risnes, som synes det er greit hvis det ikke blir for mange konserter i forbindelse med «Kjærlighet på tunga».
– Vi har familie og andre forpliktelser alle mann, så det er rett og slett ikke så mye tid. Men det er klart, alt avhenger av suksessen til plata, understreker han.
På konsertene de skal spille har de med seg tre ekstra musikere, som lyder tilnavnet «Den kinesiske mur».
– Så vi er dermed det eneste bandet som synes fra månen, he he.
20 nye år?
Nå som de er tilbake har gutta ingen planer om å gi seg.
– Nei, jeg hadde jo aldri noe ønske om å oppløse bandet i første omgang. Og vi holder sikkert i 20 år til, vi har jo begynt å trene, blunker Risnes.
De gleder seg allerede til å begynne på neste plate.
– Mange av låtene på «Kjærlighet på tunga» har jeg skrevet alene, og det skal bli fint å få samarbeidet skikkelig med de to andre i studio på den neste utgivelsen. Den kommer til å bli helt kinesisk, lover Risnes.