Dokumentaren "Sannhetsjegeren" av Erlend Moe ble for første gang vist under Kosmorama lørdag kveld.
I flere år har filmteamet hengt i hælene på privatetterforsker Tore Sandberg, som til slutt lyktes i å få Fritz Moen frikjent for de to drapene han sonet over 18 år i fengsel for.
- Dette er et veldig spennende øyeblikk for meg. Det er spesielt å få laget en film om sitt eget arbeid, sa Tore Sandberg til NRK før visningen.
Hør mer om filmen her:
Tror gjerningsmannen er på frifot
Drapene på Sigrid Heggheim og Torun Finstad rystet Trondheim på slutten av 70-tallet.
Den gang arbeidet Tore Sandberg med saken som Dagsrevyreporter. Hans tvil om at funksjonshemmede Fritz Moen var den rette gjerningsmannen, ble tidlig sådd.
Sandberg tok opp saken igjen da han fikk se nye dokumenter på slutten av 90-tallet. Etter flere års kamp lyktes han i å få gjenopptatt Sigrid-saken, og Moen frifinnes i 2004.
Moen dør et halvt senere, og får aldri oppleve at han også frifinnes for Torun-drapet. Det skjer i 2006 etter at en mann på dødsleie tilstår begge drapene.
drapssakene Fritz Moen ble dømt og sonet over 18 år i fengsel for.
Sandberg på sin side understreker at ingen er bevist skyldig.
- Jeg er iallefall redd for at det fortsatt kan gå en gjerningsmann løs. Jeg vil ikke utelukke at han kan sitte i salen her ikveld, sier Sandberg.
Les også:
Vitner om lignende overfall
I filmen legges det stor vekt på Sandbergs rekonstruksjon av drapene og gjennomgang av bevismaterialet. Publikum får også for første gang møte to kvinner som den gang opplevde lignende overfall som de to ofrene.
- Vi får anonymt møte en person som er blitt truet på livet av en gjerningsmann som henviste til drapet på Torun Finstad. Vi får også møte en kvinne som ble utsatt for et overfall på Stavne-brua, det samme stedet hvor Torun-drapet fant sted, sier Sandberg.
- Altfor subjektivt
Med i filmen er også flere som som den gang mente Fritz Moen var skyldig. Både aktor den gang, Olaf Jakhelln, og den pensjonerte politimannen Kjell Reitan, er ikke videre imponert over filmen de får se.
- Det var en merkelig film. Den har tatt med bare et lite fragment av et stort spekter, sier Reitan som den gang jobbet som teknisk etterforsker.
Et av de største justismord
Flere blant publikum husker saken godt fra 70- og 80-tallet. For mange ble det et sterkt gjensyn med historien som siden har blitt stående som et av Norgeshistoriens største justismord.
- Det var sterkt, jeg fulgte saken. Det er grusomt å tenke på at slike ting kan skje. Det er bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig soner, sier Gerd Eva Wahlstrøm.
