Kroningsfesten i 1906

 Kongeparet kom til Trondheim med skipet "Heimdal".

- Mange var komne inn fra bygdene

Trondhjemsmannen Brage Høyem (1874 - 1960) var sogneprest i Kautokeino i 1906 og deltok under kroningsseremonien. I dagboka si skriv han om kongens ankomst til Trondheim:

”Ute på reden låg det alt flere framand skip, som var komne med framande storfolk. Dei fleste fyrstehus var representert. Berre ikkje det svenske sjølvsagt. Det skulde vera fornærma, veit du. Nede på Brattøyra var det svart av folk. Der er nok godt rom. Men den dagen var det allikevel for trongt. Mange var komne inn fra bygderne ogso. Dei vilde vera med og ynskje konge, dronning og kronprins velkomne til gamle Nidaros.

Kanonane frå Kristianstein og frå krigsskipa ute på fjorden helsa med dundrande salutt. Flagga blafra og folket ropa. Musikken spela. Det var ein jubel utan ende. Eg måtte tenkje på korleis dei gamle norske kongarne hadde vorte hylla der nede på Øyra: Her var Harald Hårfagre, Håkon den gode, Olav Trygvason, Olav Haraldson og mange andre vorte tekne i mot. Og slik var det i gamle dager: Fyrst då var kongen godteken, når han var hylla på Øyre-tinget.”

Ved Stiftsgården ble kongefamilien møtt av en folkemengde som ble anslått til 20 000. Folk hadde alt fra tidlig på ettermiddagen stilt seg opp langs kortesjeruten til Stiftsgården. Kongeflagget ble heist over kroningsresidensen da kongeparet med den lille kronprinsen i mellom seg kjørte inn porten.

-Min lille Gut er gaaet til sengs

Historikeren Eystein Andersen kommer i disse dager med en bok om Stiftsgården på Andrimne forlag. Han skriver følgende:

”Utenfor sto publikum utålmodige og ventet på å få se de kongelige igjen. Kongen og dronningen måtte flere ganger med Olav i mellom seg gå frem til vinduet i Dronningens sal og vinke. Kong Haakon kom etter mottagelsen med hoffet og komiteene ut for å hilse på publikum og troppene som holdt æresvakt. Den store mengden fremmøtte var imidlertid enda ikke helt fornøyd. Stadig sterkere lød ropene på at kronprinsen – ”Litj-Olav” - måtte vise seg i vinduet.

Til sist kom Kong Haakon frem til vinduet i Dronningens sal. Han vinket for stillhet og sa: ”Jeg har lenge hørt paa, at I har raabt og bedt min lille Søn komme herud. Jeg beklager, at min lille Gut er saa liden endnu, at han allerede er gaaet til sengs!”. Ordene som ble fremført ”umiddelbart og med et hjertevindende humør” ble møtt med jubel. Publikum trakk seg deretter tilbake. Ingen ville ødelegge en kongelig natts søvn.”

Mer demokratisk preg

Seremonien skulle denne gangen ha "et mer demokratisk preg" og bl.a. ble kroningsprosesjonen fra Stiftsgården til Nidarosdomen sløyfet. Det ble dessuten arrangert en folkefest på Ilevollen hvor kongen var tilstede.

I Domkirken stod høykor, langkor og tverrskip ferdigrestaurert. Tronene var blitt laget til den første kroningen av Carl 3. Johan i 1818 og ble benyttet ved alle de påfølgende norske kroningene. Salvingsakten ble utført av Nidaros-biskop V.A. Wexelsen, og statsminister Chr. Michelsen satte kronene på kongens og dronningens hoder. Kongelige gjester fra Storbritannia, Danmark, Tyskland og Russland var til stede.

- Gud signe vårt dyre fedreland

Om selve kroningsseremonien skriver Brage Høyem følgende i dagboka si:

”Då det kongelege fylgje hadde stige ut av vogna for å gå inn, gjekk prestane i brodden for det kongelege fylgje og tok plass uppe i høgkoret på både sidor av høgaltaret. Fram for det stod Nidaros bispen og bispen i Bjørgvin. Og framfor altaret sat H.M. Kong Haakon og H.M. Dronning Maud. Og den store kyrkja var fullsett av festklædde menneske. Det var ei pompøs gudsteneste med herleg musikk og song. Oslo-bispen heldt ei megtig, stemningsfull preike. Wexelsen og Erichsen salva konge og dronning på panne og hender og statsminster Michelsen sette kruna på deim. Et såg at tårane rann nedover dronning Maud sine kinn. Og det var tydeleg å sjå at kong Haakon var djupt rørd.

So heldt gudstenesta fram med song og bøn. Og då tilslutt slutningssalmen kom "Gud signe vårt dyre fedraland og lat det som hagen bløma", då reiste alle seg som i kyrkja var. Og salmen steig og steig. Dei framande som ikkje kjende salmen, spurde kvarandre kva dette var for ein salme, sida den fekk alle til å syngje slik. Det var som alle hjarto var med. "Begynder som en susen i kornet sommerdag, og vokser til en brusen gjennem skogenes tak - inntil at havet bærer med tordenrøst den hen, da intet, intet høres uten den, uten den" (av Bjørnstjerne Bjørnsson). Det var det norske hjarte som fekk tone ut i takk og bøn på ekte norsk tunge. Slik kjende alle det i den stund.”

Feiret 3-årsdag

Kongefamilien var i Trondheim helt fra 19. juni til 13. juli. Dette er det lengste kongelige besøk i byen noen gang.

Kronprins Olav feiret 3-årsdagen sin i Stiftsgården 2. juli. Voksne og barn samlet seg utenfor kronprinsens vinduer mot Dronningens gate for å gratulere tronarvingen, skriver Eystein Andersen.