Vil grave den opp

Det foreslår ei arbeidsgruppe, som i dag har kommet med sitt forslag. Bautaen skal avdekkes, for å formidle krigshistorien til kommende generasjoner.

Komiteen ønsker omfattende informasjonstavler i området, og en innendør utstilling med mer krigshistorie.

Utvalget har siden februar 2006 jobbet med hva som bør gjøres med NS-bautaen. Flere ønsker at den skal graves opp, mens andre igjen vil at den og alle de vonde minnene fra krigen skal få ligge i fred.

Nå er det altså foreslått at den blir gravd frem i lyset igjen etter 63 år under jorda, men at den skal få ligge der den ligger, det sier Per Steinar Raaen som har ledet utvalget. Han jobber til vanlig som konservator ved Stiklestad nasjonale kultursenter.

- Vi vil forta en forsiktig avdekking av jorda sånn at bruddet i bautaen og den sentrale teksten i Per Sivles dikt, og det innhogde solkorset kommer til syne for publikum.

Lenge var det flere som mente at den burde flyttes til museumet på Falstad, mens flere ville la den ligge borgjemt i fred. Raaen benekter at deres løsning er et kompromiss. Kulturminnefaglig praksis er nemlig å la kulturminner ligge sånn som de faktisk ligger, og ikke flytte på de.

- Vi har ikke tenkt så mye på reaksjoner. Det kan nok komme en del motforestillinger, men vi er samtidig trygge på at beslutningen vår er solid faglig fundert.

De er ikke redde for reaksjonene til krigsveteranene.

- Vi ønsker å bruke bautaen til å reflektere over vår vonde fortid og ikke minst framtida. Den kan brukes i pplæring av nye genereasjoner, slik at vi ikke glemmer historien, sier Raaen. 

 

Skal høre på alle

Nå blir det opp til styret i Stiklestad nasjonale kultursenter hva som skjer med bautaen. Styreleder Siri Frost Sterri forteller at de nå skal bruke jula til å lese gjennom den nøye.

- Dette er enstemmige og klare anbefalinger vi har fått i dag. Styret skal nå bruke rapporten fram mot styremøtet i februar.

Men det viktigste er at de skal arrangere allmøter, og høre med ulike grupperinger som har meninger om hva som bør gjøres med NS-bautaen.

- Før vi trekker en endelig konklusjon vil vi lytte til alle, for å være sikre på at vi finner fram til den rette løsningen. 

Konfliktfylt historie

Den ni meter høye bautaen ble reist av Nasjonal Samling i 1944, men ble revet ned og lagt i jorda etter frigjøringen i 1945.

Najonal samling styrte Norge under 2. verdenskrig og de brukte Stiklestad og stedets historie som et viktig symbol for sin nasjonalsosialistiske politikk. Pariet arrangerte årlige samlinger på Stiklestad i alle krigsårene.

I 1944 reiste NS en ni meter høy bauta og et trappeanlegg der dagens kommunevåpen i blomster ligger. Det skulle markere sammenhengen mellom Olav den Hellige og NS-fører Vidkun Quisling. Monumentet ble sett på som et symbol for nazismen etter krigen, og ble revet, knust og lagt i jorda i 1945. Men saken er fortsatt følsom og vanskelig for de som opplevde krigsårene.