SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Jordbrukshistoria og landbruksorg.


Publisert 19.01.2006 14:35. Oppdatert 29.01.2007 09:34.

Dei første landbruksorganisasjonane

Dei første organisasjonane som fekk betydning for norsk landbruk, vart skipa i Opplysningstida på 1700-talet og første halvdel av 1800-talet.

Sogn og Fjordane Landbruksselskap

Den første fylkesagronomen i Sogn og Fjordane vart tilsett i 1857. Dette var same året som Nordre Bergenshus Amts Landhusholdningsselskap vart skipa, men agronomen var likevel fylkestilsett tenestemann og sorterte under amtmannen.

Landhusholdningsselskapet for Bergen By og Stift

- Sjå Dei første landbruksorganisasjonane.

Nordre Bergenshus Amts Landhusholdningsselskap

- Sjå Dei første landbruksorganisasjonane.

Sogn og Fjordane Landbruksselskap

- Sjå Dei første landbruksorganisasjonane.

Nydyrking og bureising

Heilt frå Opplysningstida på 1700-talet premierte Det Nyttige Selskab i Bergen og liknande ”utviklingsselskap” nydyrking og bureising.

Selskapet Ny Jord

– Sjå Nydyrking og bureising .

Omlegging av jordbruket i Sogn og Fj.

I essayet ”Dansen kring Krotakalven” skreiv forfattaren Tor Jonsson om ”det store hamskiftet” i norsk landbruk på slutten av 1800-talet, då ein la om frå naturalhushald til pengehushald.

Skogbrukshistoria i Sogn og Fjordane

Sjølv om Sogn og Fjordane ikkje er noko typisk skogfylke, kan einskilde bygder i indre Sogn og indre Nordfjord skryte av å ha noko av den rankaste fureskogen i landet.

Sogn og Fjordane Skogselskap

– sjå artikkelserie Skogbrukshistoria i Sogn og Fjordane.

Bondeeigde kjøpelag og salslag

Industrialiseringa og den sterke folkeauken i dei norske byane i siste halvdel av 1800-talet, gjorde det naudsynt for bøndene å organisere seg i samyrkelag som kunne samordne leveransane av jordbruksprodukt til byane, og samstundes sikre bøndene stabile prisar og trygge oppgjersformer. Dette skjedde også på Vestlandet, m.a. i landdistrikta som forsynte Bergen med matvarer.

Arkivfoto NRK

Historia om fjordhesten og hesteavl

Den vakre og godlynte fjordhesten har opphavet sitt på Vestlandet, men er no utbreidd over store deler av verda som ein populær sportshest.

Storféavl i Sogn og Fjordane

Idéane om at ein gjennom import av nye dyrerasar og målretta avl kunne auke avdråtten på husdyrhaldet, tok til å få feste i norsk jordbruk midt på 1800-talet. Føregangsmennene var opplyste embetsmenn og velståande godseigarar. Slik var det også i Sogn og Fjordane.

Arkivfoto NRK

Sau- og geiteavl i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane har vore det største geitefylket i landet, og saman med sauen har geita vore dei viktigaste husdyra på mangt eit brattlendt og skrint småbruk.

Svineavl i Sogn og Fjordane

Dei første forsøka med ein målretta svineavl i Sogn og Fjordane vart gjort i 1864 då statskonsulent Johan Lindeqvist reiste til England og kjøpte inn nokre par av rasane Berkshiresvin og Prins-Albertsvin.

Fjørféavl i Sogn og Fjordane

Norsk Fjørfélag vart skipa i 1884 og organiserer dei som driv egg- og fjørfékjøtproduksjon i landet. Laget talde i 1997 1800 medlemmer.

Pelsdyroppdrett i Sogn og Fjordane

Frå 1928 vaks pelsdyroppdrett fram som den store tilleggsnæringa for landbruket i Sogn og Fjordane.

Hagebrukshistoria i Sogn og Fjordane

Vik i Sogn er på mange vis pionérbygda for fruktdyrking i Sogn og Fjordane. Heilt tilbake til 1201 har ein sikre spor etter fruktdyrking i Vik. Då vart ein mann drepen i "Aldinhagi" - dvs. i ein frukthage - ved elva Hopra.

Gilde Vest

– sjå Vestlandske Salslag .

Sogn og Fjordane Skogeigarlag

– sjå artikkelserie: Skogbrukshistoria i Sogn og Fjordane.

Vestlandske Skogeigarsamband

– sjå artikkelserie: Skogbrukshistoria i Sogn og Fjordane.

Gartnerhallen

– Sjå kommunane Gloppen , Stryn, Leikanger, Vik, Luster og Lærdal.

Vestlandske Eggsentral

– sjå Fjørféavl i Sogn og Fjordane.

Prior

– sjå Fjørféavl i Sogn og Fjordane.

Faglegpolitiske org. i landbruket

Kring 1900 organiserte bøndene seg i såkalla jordbrukslag i mange bygder. Først i 1947 kom det fylkeslag av bondelaget og bonde- og småbrukarlaget.



MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no