SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Den norske kyrkja - Statskyrkja

Brekke kyrkje i Gulen vart bygt i 1862. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Brekke kyrkje i Gulen vart bygt i 1862. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Den norske kyrkja er namnet på statskyrkja, der prestane er tilsette og løna av Staten. Sogn og Fjordane tilhøyrer Bjørgvin bispedøme. Dette har vore namnet på bispedømet heilt frå 1170, då det heilage skrinet som skulle innhalde leivningane etter den heilage St. Sunniva, vart flytta frå Selje kloster til Bergen. St. Sunniva var Bergen og Bjørgvin sin skytshelgen.

Publisert 18.12.2002 10:52. Oppdatert 20.12.2002 09:23.
Hopperstad stvakyrkje i Vik var fjordungskyrkje og sokne-kyrkje. (Foto: A. Nybø, NRK)

Mellomalderkyrkja i Sogn og Fjordane

I mellomalderen fanst det i alt 92 kyrkjer i fylket. 24 kyrkjer og kapell i Nordfjord, 21 i Sunnfjord, 35 i indre Sogn og 12 i ytre Sogn.

Nye kyrkjer etter reformasjonen

Svartedauden fekk også store konsekvensar for kyrkjebygningane. Dei kom i sterkt forfall, og mange vart totalt øydelagde. Men etter reformasjonen i 1536 kom det fart i kyrkjebygginga att.

Vereide kyrkje er einaste steinkyrkja i Nordfjord som framleis er i vanleg bruk. (Foto: S.M. Os, NRK)

Eksisterande mellomalderkyrkjer

Alle steinkyrkjene i Sogn står framleis. I Nordfjord står den einaste registrerte steinkyrkja, utanom Albanuskyrkja på Selja, framleis ved den gamle riksvegen på Vereide i Gloppen. Frå mellomalderen står elles mange stavkyrkjer.

Fire prosti i Sogn og Fjordane

I dag omfattar Bjørgvin bispedøme fylka Sogn og Fjordane og Hordaland. Men fram til 1983, då Møre og Romsdal vart eige bispedøme, var også Sunnmøre med.
I Sogn og Fjordane er fylket delt inn i fire prosti: Nordfjord, Sunnfjord, ytre Sogn og indre Sogn. I Sogn og Fjordane er det i 2002 119 kyrkjer som tilhøyrer den norske kyrkja. Dei er fordelte på i alt 88 kyrkjesokn.

Biskopar i Bjørgvin siste 250 år

- kronologisk oversikt.

MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no